Lisensene for å bygge ut nettverk på Wimax-lisensene ble auksjonert bort før jul, men, som digi.no nylig skrev, kan det ta tid før disse lisensene benyttes til å starte utbygging. Catch vil for eksempel vente til en ny standard i håp om at utstyret skal bli billigere og bedre.
Men ikke alle venter. De første Wimax-nettene skal være i drift allerede i juni, forteller Erik Grønsund. Han er daglig leder i Flekkefjords-bedriften Nextnet, som med sine 15 ansatte har fått kontrakter på utbygging med kommunene Gjøvik og Vestre Toten.
- De skal bruke det som vanlig kommunalt nett, mellom Rådhus og alle kommunale institusjoner, forteller Grønsund.
Han kjenner til usikkerheten rundt den første Wimax-standarden, men mener dette er under kontroll. En av bekymringene er muligheten for dekning innendørs.
- Vi setter opp en antenne på veggen i hver bygning og legger lokalt nett på innsiden, men Wimax-basestasjonene vil også være forberedt på kontakt med et PC-kort, sier han.
Men de som ser frem til å kunne bevege seg rundt og ta inn en fet Wimax-linje på sin bærbare PC, må vente minst til neste år, også de som bor i nærheten av Mjøsa. Grønsund er nemlig enig i at mobilitet på Wimax ikke kommer i år, men til neste år. Foreløpig dreier det seg om å kostandseffektiv utbygging av bredbånd.
Grønsund mener det er god økonomi i dette, selv om prisene nok har et langt stykke igjen å falle, etterhvert som volumene blir høyere. Investeringene tjenes inn på relativt kort sikt, særlig på å unngå Telenors nett og dermed slippe deres månedlige avgifter per kunde, mener han.
I intrevju med digi.no uttrykte Catch skepsis til stabiliteten på dagens Wimax-løsninger.
- Det som er korrekt er at standarden ikke er etablert, men stabiliteten er god. Når standarden implementeres vil det bare være snakk om programvareoppgraderinger, det garanterer vår leverandør oss. Vi er ikke redde for å måtte bytte ut viktige deler av nettet, sier han.
Grønsund mener utdelingen av Wimax-lisenser kunne vært gjort langt bedre. De ble solgt til høystbydende i en auksjon, uten krav til når nettene skulle bygges ut, noe han mener hindrer utbyggingen.
Han reagerer på at Nextgentel i digi.no tidligere omtalte Wimax-lisensene sine delvis som en "livsforsikring mot teknologisk utvikling".
- De lar de største gå inn og kjøpe frekvenser for fem år. De store aktørene ser dette som en forsikring. De små aktørene ville bygget ut først, men blir sperret, hevder han.
- Det burde vært slik at de som kjøpte lisenser måtte forplikte seg til å bygge ut, eller betale bøter eller levere dem tilbake. De selger faktisk ut naturressurser, sier Grønsund.
Selv bygger han ut på Neras lisens, som ikke er landsdekkende.
Modellen som Grønsund ønsker seg, ble fulgt her til lands da lisensene til tredje generasjons mobilnett skulle deles ut (3G). Operatørene måtte love å bygge ut innen en viss dato, og Netcom fikk bot fordi de var for sene, selv etter en utsettelse. Når denne modellen ikke følges for wimax skyldes nok det delvis at mobilt bredbånd allerede er på plass med UMTS, så det regnes som mindre kritisk for landets infrastruktur. Det er mer som en bonus hvis det blir stort.
3G-lisensene ble dessuten solgt på toppen av en boble, så myndighetene kunne ha krevet nesten hva som helst av dem som fikk lisens. Usikkerhetene rundt teknologien og hvordan pengene skal tjenes var omtrent like stor rundt 3G som den i dag er rundt Wimax, men selsakpene var sterkere i troen når det gjalt 3G.
Helt sperret er uansett ikke de små aktørene, for de kan bruke andre frekvenser, som ikke er lisensiert. Som livsforsikring mener derfor Grønsund at Wimax-lisenser har store huller.
- Det de kan gå litt i baret på, er at det er ikke sikkert at Wimax blir stort på 3,5 gigahertz- nettet, som de har lisens på. Det kan kommer på 5 GHz eller 2,5 Ghz, så de sitter på en litt falsk trygghet.
5 gigahertz-båndet er ulisensiert og det skaper en viss skepsis blant kundene, ettersom en annen leverandør kan komme inn og skape problemer med stabilitet og stjele kapasitet.
- Det som skjer i praksis er at ingen leverandører er interessert i å ødelegge for hverandre, derfor blir de alltid enige, det viser erfaringene, sier Grönsund.
