Det handlet om fremtidens kommunikasjonsbehov i Forsvaret. Han tar til orde for bruk av kommersiell teknologi og infrastruktur i samarbeid med sivil sektor.
Forsvaret ønsker blant annet å bli sin egen virtuell mobiloperatør, en MVNO (Mobile Virtual Network Operator) som leier kapasitet i infrastrukturen til Telenor, Netcom og ICE.
Ved å utnytte kommersiell teknologi og forbrukerdrevet innovasjon, som på noen områder i dag er kommet mye lenger enn det militæret benytter seg av, ser han bare fordeler.
Nomeland jobber som radioarkitekt i FLO IKT, som er fagansvarlig for sambandsteknologi som naturligvis er helt avgjørende for landets forsvarsmakt.
– Min jobb er å se i krystallkula og si noe om hvor vi skal bevege oss de neste ti årene. Vi har en del utfordringer i dag både med økonomi – utstyret vi driver på med i dag er veldig dyrt – men vi har også utfordringer med kapasitet og trenger etter hvert mer båndbredde. Det er også utfordringer med interoperabilitet. Det er mange proprietære løsninger i militærindustrien. De har ikke klart å standardisere slik som i den kommersielle verden, sier han.
Brukervennligheten i dagens militære kommunikasjonsløsninger er ifølge ham heller ikke god. På privaten er soldatene i dag vant til enkle brukergrensesnitt fra nymotens smartmobiler, «ikke å måtte lese manualer på 300 sider».
Bedre enn militær-IKT
– Som radiomann kan jeg si at det ikke lenger er forsvarsindustrien som driver innovasjon på antenne- og modulasjonsteknologi. Det er litt tungt. Fram til den kalde krigen tok slutt var det motsatt. Internett, og spredt spektrums-teknologi som benyttes i CDMA, UMTS (3G) er jo alle faktisk basert på gammel militær innovasjon og forskning, men sånn er det ikke lenger. Nå er det økosystemet rundt (standardiseringsorganet) 3GPP som drar utviklingen rundt radio generelt, både antenneteknologi, modulasjonsteknologi og alle mulige slags kapasitetstopologier. Her er det også blitt et økt fokus på sikkerhet. USA og andre nasjoner har tatt i bruk smartteknologi i militær sammenheng, som kjører gradert informasjon over kommersielt utstyr, blant annet med Samsung Knox-teknologi.
Den grønne militærradioen som forsvaret bruker fungerer greit for tale. Støtter bare tale. Men i likhet med det sivile samfunnet har selvsagt også militæret behov for data.
– Bredbånd kan gjøre oss mer effektive. Dette er et supplement og ikke ment som en erstatning, understreker radioarkitekten.
Selv har han årets modell av den mest populære smarttelefonen i Norge. Ikke bare har den flust av sensorer, men også rikelig med prosessorkraft. Dette er godt egnet for bruk også av soldater, for som han sier:
– La oss si du skal drive med flygjenkjenning – ja, da har du et kamera med enorm prosessorkraft og en app for flygjenkjenning på mobilen din. Spiser du en giftig sopp i skogen? Ja, vel så har du da en medisinsk håndbok på mobilen. Du kan styre droner, mulighetsrommet er enormt.
Sikkerhet
Sikre kommunikasjonsløsninger er naturligvis kritisk i Forsvaret.
– Dersom vi skal kunne benytte denne type teknologi til militært bruk både nasjonalt og internasjonalt har Forsvaret har en del krav til sikkerhet og tilgjengelighet som må ivaretas. Forsvaret evaluerer nå om vi skal bli en såkalt Mobil Virtuell Nettverks Operatør (MVNO) i fremtiden. En MVNO har kontroll på kjernekomponentene i et mobilnettverk, men leier radiokapasitet fra de kommersielle nettverksoperatørene. Det er nettopp utbygging og drift av et basestasjonsnett som er den store kostnadsdriveren i ett mobilnettverk.
– Forsvaret vil ha mekanismer som sørger for at en fiende ikke vil kunne hente ut noe informasjon som kan brukes mot våre soldater. Ende-til-ende-kryptering er en forutsetning for å kjøre gradert trafikk over mobilnett.
- Les gjerne: Det norske Forsvaret ble hacket i Afghanistan
Tetra frister ikke til gjentakelse
Mandag denne uken ble det markert at det nye landsdekkende nødnettet åpnet. Nødetatene har fått et kryptert samband. Etter flere kostnadssprekker har dette, ifølge Aftenpostens beregninger kostet skattebetalerne minst sju milliarder kroner.
Direktoratet for nødkommunikasjon ønsker å rette dette beløpet. De opplyser til digi.no at kostanden til nødnettprosjektet hittil ligger i størrelsesorden 5,5 til 6,4 milliarder kroner. Det endelig kostnadsbildet blir imildertid ikke summert og kjent før en gang til neste år.
Det IKT-Norge har kalt «landets største IT-skandale» har gitt et nettverk som i hovedsak bare egner seg for tale. Datakapasiteten i Tetra-nettet er begrenset til usle 12-13 kilobit per sekund i utgangspunktet, selv om basestasjonene kan få en oppgradert til TEDS-teknologi som øker kapasiteten til opptil 80-90 kbit/s i begge retninger.
- Les også: Nødnettet prøver også ut 4G
Forsvaret ønsker derimot å benytte seg av dagens LTE/4G-teknologi, uten slike begrensninger. Ved å leie kapasitet i eksisterende infrastruktur blir kostnadsbildet nok også et helt annet.
– Det høres ut som Forsvaret har lært av det kritiserte Nødnett-prosjektet?
– Det er klart at vi alle har lært litt av den saken. Samtidig har Tetra gitt politi og nødetaene et robust og stabilt arbeidsjern. Grunnen til at vi ser på en MVNO-tilnærmning er at det for Forsvaret vil bli ekstremt dyrt å bygge sitt eget nett. Etter hvert er det også tre landsdekkende kommersielle 4G-mobilnett i Norge. Dette bør vi dra nytte av, men igjen som et supplement.
Kennet Nomeland forklarer at Forsvaret ennå ikke har foretatt en beslutning om dette, men sier at de sterkt vurderer det og at målbildet er å få det etablert frem mot 2020.
Bærbare 4G-stasjoner på soldatenes rygg
– Eget deployerbart utstyr har vi ønske om der kapasiteten ikke strekker til eller i en nødsituasjon når alt annet ikke fungerer. Det kan være typisk 200 simkort knyttet til din egen autonome boble, som igjen kan knyttes til tilsvarende bobler. Utfordringer her er knyttet til frekvenser. Derfor har også Forsvaret sammen med Nødnettet sagt at vi er interessert i frekvenser i 700 Mhz-blokken som RiksTV kjører på i dag. Dette blir tilgjengelig senest i 2021 etter det jeg forstår. Dette radiospektrumet er nok også mobiloperatørene interessert i, men også vi har behov. Grunnen til at vi ønsker å bruke LTE er billigere utstyr og et enormt tempo i utvikling av både utstyr og applikasjonene.
- Les også: Internett er et militær våpen
FLO IKT har fagansvaret
– Er visjonene og ønskene du trekker fram noe som deles av forsvarsledelsen?
– Det er FLO IKT som har ansvaret for å ta frem relevant teknologi som understøtter forsvarets behov. Som fagansvarlige kan vi også rådgi forsvarsledelsen om gode løsninger de bør ha mer kunnskap om, Kennet Nomeland.
Kostnadene har de regnet på og evaluert, men dette ønsker ikke Nomeland å røpe noe om. Hvis eller når de skal ut i markedet og handle tilgang i mobilnettene til operatører, så er det ifølge ham lurt at tilbyderne ikke vet hvor mye de har å rutte med.
- digi.no ble med Forsvaret ut i skogen: Slik øver de på digital krig
Lukrativ kunde
– Vi er på et ganske tidlig stadium nå. Vi har vært i dialog med operatørene så smått, og presenterte dette på forrige ukes Tekna-seminar (EKOM sikkerhet og sårbarhet) der både mobiloperatører, nødnett (DNK), Forsvaret og Nkom var tilstede. Det er ganske ny informasjon basert på tanker og ideer som har vokst fram siden vårparten 2015, sier ingeniøren.
Telenor, Netcom og ICE har neppe noe imot å få en av landets største virksomheter på kroken. Forsvaret med rundt 20.000 fast ansatte blir i så fall en lukrativ kunde.
Signalet fra operatørene etter det digi.no forstår er at de har ingen problemer med å inngå en nasjonal roamingavtale med en ikke-kommersiell aktør som dette er.
