I september 2000 gjorde Farian Investment LTD, der Bjørn Rune Gjelsten eier 50 prosent, om sine opsjoner til en emisjon som gjorde at de fikk retten til å kjøpe aksjer for pålydende (10 øre stykket). Nordanger bekrefter at Gjelstens investeringsselskap gjennomførte denne transaksjonen. Dermed fikk Farian Investments kjøpe 5.5 millioner aksjer til 10 øre stykk - svært mye lavere enn det andre aksjonærer tegnet seg på.
Paradoksalt nok meldte mediene samme måned, inkludert VG, at selskapet var priset til rundt 270 millioner kroner.
Se VGs artikkel.
Allerede da var Sports-mail i en svært vanskelig likvid situasjon. Nordanger hevder at 24/7 Media Norge AS, som skulle selge for dem på annonsesiden, nesten ikke hadde gjort en innsats for dem. Inntektene var uansett svært lave (endte på under én million i 2000), og de overtok etter hvert salget selv.
De 550.000 kronene som de fikk inn på å selge disse aksjene, ville de bruke til å betale lønninger. Nordanger forteller at ledelsen hadde lagt inn over én million kroner som blant annet skulle gå til lønninger. Han sier at ledelsen også brukte av egen lomme for å betale lønninger.
- Vi var opptatt til siste slutt av å redde 40 arbeidsplasser, hevder han. Likevel måtte de si opp 30 av de 40 medarbeidere noen måneder senere.
I oktober ble det laget et prospekt til en ny emisjon. Planen var å selge 9 millioner aksjer til kurs fire kroner. Dette prospektet ble ikke forelagt Oslo Børs for registrering. Det var Roy Nordanger som skrev prospektet sammen med to økonomer fra PricewaterhouseCoopers.
Nordanger er ikke enig i at det er noen misvisende informasjon i prospektet, men forteller at de burde ha tatt med informasjon om de forskjellige opsjonsavtalene som var ute i markedet.
- I etterkant kan jeg se at informasjonen kanskje burde vært mer fullstendig.
Interessen for selskapet denne gang var ikke like stor som ved forrige åpne emisjon. Selskapet fikk ikke inn mer enn i underkant av to millioner kroner.
- Vi var maks uheldig med tidspunktet, blant annet fordi SOL-aksjen falt som en stein på den tiden, sier han. Scandinavia Online AS var en av samarbeidspartnere med Fotball247.com, og det var også snakk om et eierforhold.
Man gjorde så emisjonen om til en intern emisjon, hvor de som tegnet seg skulle få aksjene billigere.
I et brev som gikk ut til aksjonærene den 6. desember 2000 står det at man gjør om på emisjonen, og at den nye prisen blir 1,25 kroner per aksje. I brevet står det at fire aksjonærer har tegnet seg i for aksjer tilsvarende fire millioner kroner. Men det faktiske forholdet var at Gjelsten/Fabritius gjorde en emisjon i selskapet mot at et lån i Sparebanken Møre på to millioner kroner skulle betales tilbake.
Ulsmo AS betalte inn sine penger, mens administrasjonen (som var den siste såkalte garantisten) skulle konvertere de pengene som de hadde lagt ut i lønninger til aksjekapital. Dette var altså lite friske penger.
- Vi jobbet hardt på den tiden for å skaffe penger, eller en ny eier. Vi var vel hos de fleste investorene, mediehusene og telekomselskapene markedet, forteller Nordanger. Men det var få selskaper som var interessert i å gå inn.
- Teleselskapene var veldig tilbakeholdne med hvilke selskaper de skulle gå inn i, mens medieselskapene var veldig forsiktige med Internett, sier Nordanger. At Sports-mail var interessert i å jekke ned prisen til 10 øre så ikke ut til å hjelpe.
- Vi vurderte også på splitte den i to, og gi interessenter aksjer til fem øre stykket, sier Nordanger som tilbakeviser at de ikke var interessert i å
få en løsning.
Skepsisen fra eksterne aktører gikk på historikken i selskapet, med svake inntekter og høye kostnader.
På det siste styremøtet i januar i år ble det klart at selskapets styre ikke fant det ansvarlig å holde på videre.
Vi var et fulltallig styremøte, med Charles Koppel (Farian) tilstede per telefon. Det var nærmest han som kom med forslaget om å ta selskapet til skifteretten. Vi kunne rett og slett ikke holde på lengre, sier Nordanger som forteller at man ikke hadde betalt skatt for 6. termin.
Nordanger vil ikke kommentere direkte at Gjelsten uttalte overfor digitoday.no at han ikke visste at selskapet var slått konkurs samme fredag men observerer at Charles Koppel, som var involvert i konkursen, også er styreformann i Farian Invest.
- De må ha hatt problemer med internkommunikasjonen.
På denne tiden hadde man en engelsk investor som var på vei inn i selskapet, samt en norsk interessent (medieselskap). Men Nordanger og resten av styret ville ikke trekke strikken lengre da det ble torsdag kveld.
- Vi vet jo hvor lang tid det kan ta med britiske advokater, sier Nordanger til digitoday.no i ettertid.
Torsdagen før konkursen var de største aksjonærene samlet i selskapets lokaler på Fjellhamar for å finne en løsning. Men dette bar ikke frukter. Dagen etter var selskapet tvunget til å gå til skifteretten.
Få timer etter at Sports-mail gikk til skifteretten startet nettjenesten fotball247.com opp igjen. Gründerne mente at de hadde retten til domenenavnet, men brukte ikke databasen - som de ga over til boet.
Et nytt selskap ved navn Sport247 Media var under etablering uken etter.
Rett etter konkursen forklarer Nordanger at ledelsen (Clas Hansen var med) samtaler om hva de skulle gjøre i tilfelle en konkurs. Hansen brakte da oppmerksomheten på kontrakten han hadde skrevet med selskapet allerede i april 1999. Domenenavnene som der var regulert var blant annet fotball247.com, siden dette hadde vært registert av Clas Hansens selskap eMaid. Domenet var bare utleid til Sports Mail, men til evig og alltid. Men da skulle en rekke klausuler være oppfylt.
Domenenavnene som ble registert av eMaidkunne benyttes fritt av Sports Mail. Men de skulle trekkes tilbake om: Selskapet skulle gå konkurs, ikke opprettholde sine forpliktelser ovenfor Clas Hansen, opphøre å eksistere eller på annen måte ikke drive lengre.
I ettertid har Nordanger gitt opp å få tilbake domenene fra konkursboet, den norske nett-tjenesten Fotball247.com oppdateres ikke, den svenske nettjenesten er ikke tilgjengelig og hele fotballeventyret er raknet etter at enorme summer er brukt:
Nordanger tilbakeviser imidlertid at selskapet har "svidd av" nærmere 32 millioner norske kroner fra februar 2000 til selskapet gikk konkurs. Nordanger mener det korrekte tallet er nede på 20-tallet.
- Kostnadene ved å bygge en database og forskjellige investeringer er ikke tatt høyde for i det resultatregnskapet som har blitt lagt frem, sier Nordanger med klar adresse til bobestyrer. Det vil si at blant annet PwCs 5,5 millioner i konsulent-tjenester er ført feil, mener han.
I ettertid har digitoday.no fått brakt på det rene at PwC har et krav i boet på 5,5 millioner kroner. Dette skulle egentlig betales med aksjer, men aksjene kom aldri til PwC - i stedet har PwC krevd boet for disse pengene.
Men Nordanger innrømmet at et reisebudsjett på nærmere to millioner kroner og en kostbar VIP-avtale med Norges Fotballforbund har ført til at det gikk noen kroner i år 2000.
- Men vi hadde aldri et stort privat forbruk med feite firmabiler og liknende. Det er helt sikkert.
