I dag er det 15 år siden Wikipedia startet opp og for første gang inviterte helt vanlige mennesker til å bidra med sine kunnskaper og viten til det frie nettleksikonet.
Visjonen til Wikipedia har siden etableringen vært å skape en verden hvor hvert enkelt menneske fritt kan bidra til summen av all kunnskap.
– Wikipedia utfordret oss til å tenke på nytt hvordan kunnskap kan bli samlet og delt. Kunnskap blir ikke lenger overlevert fra oven. I stedet deles det fritt mellom alle på nettet. Wikipedia framstod den gang som en umulig idé – et nettleksikon som alle kan redigere. Men det har overgått alles forventninger i løpet av de 15 siste årene, takket være hundretusenvis av frivillige verden over som har gjort Wikipedia mulig, sier Jimmy Wales, grunnleggeren av Wikipedia, i et blogginnlegg om jubileet.
Enkel begynnelse
Blant de første artiklene var den engelskspråklige artikkelen om fysikk (physics). Den første utgaven av denne artikkelen må sies å ha vært svært lite utfyllende. Alt den bestod av var teksten «Physics is a very broad subject.» Det finnes nok artikler i dagens Wikipedia som er nesten like lite utfyllende, mens mange andre er mer enn omfattende nok til å svare på de spørsmålene en måtte ha om et emne.
I dag har består Wikipedia at mer enn 36 millioner artikler, fordelt på nesten 300 språk. Rundt 80 000 frivillige kommer med bidrag hver måned. Blant de 17 andre språkutgavene som ble etablert i løpet av det første året, var bokmålsutgaven. Nynorskutgaven kom i 2004.
Pålitelig?
Det å la alle og enhver redigere det som sannsynligvis er det største oppslagsverket som finnes, er ikke uproblematisk. For det er langt fra alltid alle er enige om hva som er faktaene innen et emne. Dette har ført til nærmest krigstilstander hvor redigeringer legges til og slettes inntil den ene parten gir opp av ren utmattelse.
Artikkelen som trolig har blitt redigert flest ganger, er den engelskspråklige om George W. Bush. Antallet endringer nærmer seg 46 000. En oversikt over de mest redigerte i den engelskspråklige utgaven, finnes her. Den første kolonnen må sorteres slik at «Namespace» 0 vises øverst.
I andre tilfeller er det partene selv som gjennom egen redigering, eventuelt via stedfortreder, ønsker at et tema skal belyses mer fordelaktig for dem selv.
Å bruke vilkårlige Wikipedia-artikler som kilde, for eksempel i avisartikler, kan være risikabelt. Riktignok finnes det mange artikler hvor faktaene på ingen måte er omstridt. Men det kan uansett være lurt gå videre til kildene som gjerne er oppgitt i artiklene, for å sjekke at innholdet i Wikipedia-artikkelen faktisk stemmer.
Det finnes mange eksempler på kontroversielle bidrag og artikler. En oversikt over mange av dem, finnes her.
Bidra selv
Den beste måten å sikre kvaliteten til Wikipedia på, er at enda flere bidrar, ikke minst i de mindre språkutgavene, som bokmål og nynorsk. Selv om det finnes mer enn 430 000 artikler på bokmål og nesten 125 000 på nynorsk, er det svært mange emner som ikke er omtalt, og mange av omtalene er ofte mangelfulle.
Spesielt personer som jobber med eller på annen måte er interessert i et fagfelt, bør bidra til å dele sine kunnskaper i Wikipedia. Ethvert bidrag basert på kunnskap vil kunne komme mange til nytte.
Ny finansiering
Siden 2003 er det stiftelsen Wikimedia som har stått for driften og finansieringen av Wikipedia, men også av andre prosjekter, hvorav Wikimedia Commons, et arkiv med over 30 millioner bilder med fri lisens, nok er det mest kjente.
I stor grad har Wikimedia skaffet inntekter til driften gjennom en årlig innsamlingsaksjon på Wikipedia. I går kunngjorde Wikimedia etableringen av Wikimedia Endowment, et fond som etter planen skal generere inntekter til drift og andre aktiviteter innen Wikimedia i all framtid. Om dette betyr at Wikimedia ikke lenger vil be om donasjoner som i dag, er derimot uklart.
Fondet skal administreres av Tides Foundation, en stiftelse med 40 års erfaring med å forvalte fond for veldedige organisasjoner.
I forbindelse med jubileet har det blitt opprettet en egen jubileumsside for Wikipedia, hvor man kan lese om historien, bidragsytere og økonomien, samt fortelle hva Wikipedia betyr for en selv.