Denne høsten skal den norske internettbransjen bestemme seg for om den er villig til å vokse opp. Da dundrer tre store aktører inn på arenaen med hvert sitt online-baserte system for internettmålinger.
De tre (Media Metrix, ACNielsen/NetRatings og Netvalue) har bagen full av verktøy som kan kartlegge hvor nettbrukerne hopper på weben. Det krever at et utvalg av norske nettsurfere er villige til å la seg overvåke ved hjelp av en programvare.
Den norske webvirkeligheten vil altså endelig kunne presenteres på en skikkelig måte; hvor mange brukere er egentlig inne på de ulike nettstedene, når er de inne, hvor lang tid bruker de osv., osv. Til nå har bransjen vært en av de dårligste til å presentere tall for hvordan styrkeforholdet mellom de ulike tjenestene egentlig er.
Det sier seg selv at å kartlegge den faktiske bruken av Internett ute hos brukerne i det de bruker nettet, er en mye bedre plan enn å kartlegge bruken etter at de har vært på nettet. Det ligger mange feilmarginer når man prøver å få folk til å huske alt de gjorde i går. Eller sist uke.
Både Gallup og andre selskap som har forsøkt å kartlegge nettbruken som en del av større medieundersøkelser, vil nok være enige i at hukommelsesintervjuer ikke er optimalt. Gallup har da også innrømmet at de aldri hadde planlagt at intervjubaserte Web-Toppen (som er en liten del av den store undersøkelsen "Forbruker & Media") skulle bli referansen for hele internettbransjen.
Hadde det ikke vært for opplegget rundt annonsesystemer som DART og NetGravity hadde bransjen vært helt i bakleksa kommersielt sett.
Derfor bør hele analysebransjen være glade for at noen tar sjansen på å etablere seg som en leverandør av nettbaserte målinger. Og internettbransjen skal være glad for at det ikke utelukkende er snakk om serverbaserte trafikkmålinger, det vil si målinger foretatt på nettstedenes egne servere.
Servermålinger gir opplysninger om sideoppslag, tidsbruk og antall besøk - ikke oversikt over unike brukere med sine bruksmønstre. Da statistikkdiskusjonen raste som verst for to år siden, var det serverbaserte målinger som alt dreide seg om, brukermålingene var ansett som uaktuelle..
I 1997/98 var nettbrukerne for få og norske nettsteder hadde for liten trafikk og for lite penger til at det var interessant å sette i gang brukermålinger. Derfor er det verdt å merke seg at verden tross alt har gått fremover, også på Internett, de siste to årene.
Det er ikke bare fordi det har blitt mange flere nettbrukere og at nettstedene har fått mer penger å rutte med. Det har også med at world wide web ikke lenger er den eneste digitale mediekanalen hvor det nå blir behov for målinger på brukernivå.
Tilbudet om programvaren kan likeså godt gjelde på mobiltelefonen som i den digitale notisboken din..
Dermed er potensialet med brukerbaserte målinger enormt for dem som tør sette i gang.
De tre analyseaktørene som er på vei inn i det lille norske markedet, er alle villige til å ta de kostbare investeringene i en startfase - en fase som kan bli en lang investeringsperiode. Det koster å etablere et skikkelig apparat for målinger og slett ikke alle de potensielle kundene vil være villige til betale 250.000 kroner i året for å få tall på bordet.
Det er nesten sammenlignbart med tabloidjournalistikken; jo mindre man vet, jo bedre er det - for da kan man basere sine konklusjoner på antakelser. Tallene som etter hvert kommer på bordet kan bli avslørende for mange aktører, inkludert denne publikasjon som du nå leser.
Kanskje vil mange komme til å lengte tilbake til tiden hvor Web-Toppen var den eneste helhetlige referansen man hadde av statistikker på Internett?
Det er viktig å merke seg at tallene fra Web-Toppen og andre typer målinger uansett vil bli interessante som kryssreferanser. De brukerbaserte undersøkelsene kommer ikke til å kunne gi det komplette internettbildet.
Utvalget av nettbrukere blir rett og slett for lite i forhold til bruken i den fragmenterte verden som surferne beveger seg i.
La oss for eksempel ta en måling med et utvalg på 2.000 nettsurfere i Norge. Det blir svært få av disse 2.000 som kommer til å gå ned på en underseksjon på et mindre nettsted, for ikke å snakke om på artikkelnivå.
En tilleggsoversikt over servertrafikk fra et nettsted med oversikt over sideoppslag på artikkelnivå kan dermed bli nødvendig for å fylle ut bildet om nettstedene.
Men, sier du, et utvalg på 2.000 norske nettbrukere er dobbelt så mange som deltar i det norske TV-panelet! Det er korrekt, men så finnes det da også i utgangspunktet fem norske hovedkanaler på TV, mens det finnes adskillig flere store tjenester på Internett.
Hvem som kommer til å sette standarden for nettbaserte brukermålinger, blir blant det mest spennende å følge utover høsten. Tre tilbydere for samme metode er uansett to for mange (på TV var det i begynnelsen to).
Et råtips er at den som kan gi skikkelige tall 24 timer i døgnet, syv dager i uken, både på jobb, skole og på hjemmeplan kommer til å vinne. Det er nemlig ingen selvfølge at alle tre vil tilby dette fra starten.
Det viktigste er imidlertid at internettbaserte målinger kommer i gang i Norge i løpet av høsten - med metoder som kommer til å sette standarden for hvordan mediebruk bør måles i fremtiden.
I alle mediekanalar.
