Sverige hadde på slutten av fjoråret en meget intens debatt om hva man egentlig burde satse på når det gjaldt innføringen av digital-TV og andre interaktive konvergensmedier på det svenske markedet. En dokumentar på svensk TV avslørte at det sto svært dårlig til med det offentlige alternativet, et digitalt bakkebasert TV-nett, som nesten ingen seere så ut til å velge.
Kabel- og satellittselskaper som Telia og Canal Digital mente at deres tilbud var mye bedre og billigere. Kampen om å sende krystallklart bilde og lyd med mange kanaler og interaktivitet til den svenske befolkning var altså i full gang i 1999.Og Jonas Birgerssons Framfab var kanskje den mest agrressive av alle aktørene og mente bredbåndsaksess var det klart beste alternativet, ikke bare for Internett, men også for TV-sektoren.
Framfab er en av eierne (sammen med blant andre Intel og Investor) i Bredbandsbolaget AB. Selskapet ble etablert i 1998 for å tilby et abonnementsbasert høyhastighets-Internett til husholdninger og privatpersoner. Nå skriver makeIT at de er engasjert for å sikre etableringsfasen av Bredbandsbolaget i Norge og bistå i utviklingen av nye tjenester. Innen kort tid vil man starte å bemanne en norsk organisasjon, og arbeidet er allerede i gang med å etablere avtaler med noen av landets største boligbyggelag, skriver makeIT i en pressemelding.
MakeIT er et nettkonsulentselskap på linje med Framfab i Sverige.
Svenske Dagens IT har samtidig en artikkel om at Bredbandbolaget i Sverige ikke har hatt like stor fremdrift som forutsatt etter at de i fjor høst inngikk en avtale med det svenske boligbyggelaget HSB (tilsvarende NBBL i Norge). En rammeavtale ble inngått med mulighet for tilkopling av 350.000 husstander, men bredbåndspusjerne har erfart at en rammeavtale ikke er likelydende med konkrete kontrakter. Blant annet finnes det en rekke lokale "bostadsrättsföreninger" som i demokratiets ånd skal bestemme leverandør på egen hånd.
Bare i Stockholm dreier deg seg om 350 ulike foreninger hvor kun 16 har takket ja til nå, mens i Malmø har rundt 100 andre valgt konkurrenten Telia som leverandør. Per i dag skal Bredbandsbolaget ha skaffet 15.000 leiligheter til høyhastighetsnettet, med ytterligere avtaler med 30.000 leiligheter. Før halvåret er omme skal 100.000 husholdninger være påkoplet. Det er mindre enn halvparten av hva prognosene opprinnelig var, ifølge Dagens IT.
Når Bredbandsbolaget nå prøver å innta Norge ved hjelp av et lite konsulentselskap på 25 personer ved svenskegrensen, havner de midt oppe i en ny nasjonal debatt.
Kringkastingssjef Einar Førde i NRK har snudd på flisa og gått fra å ville bygge et bakkebasert TV-nett over hele landet til å ville se nøyere på bredbåndsalternativet. Offentlige prognoser har estimert at det vil koste 50 milliarder norske kroner å bygge ut et bredbåndsnett, mens Nera mener dette er bare tull og estimerer en tiendedel, rundt fem milliarder kroner. Dette inkluderer muligheter for digital-TV.
Statsråd Odd Roger Enoksen fra Sp har ved flere anledninger ytret sitt sterke ønske om å bygge kommunikasjons-infrastrukturen i Norge. - Bredbåndsnettet er like viktig som utbyggingen av veinettet for utviklingen i distriktene, sa han nylig til NTB.
Han mener det begynner å haste med å få en bred politisk debatt og utforme en nasjonal politikk for utbygging av bredbåndsnett i Norge. Enoksen viser til at Sverige allerede er kommet langt med dette. Usikkerheten rundt digital-TV, ikke minst markeds- og kostnadsmessig fører til at Stortinget like før jul sendte tilbake en digital-TV-melding til den aktuelle stortingskomité med beskjed om et bredere og mer komplett bilde av situasjonen. I mellomtiden kommer det altså svensker inn for å bidra til bredbåndsalternativene. Og forvirringen.
En interdepartemental arbeidsgruppe skal innen 1. april legge frem en utredning om utbygging av bredbånd i Norge.
