Forslaget ble vedtatt sent onsdag kveld i parlamentet og er en del av et bredere lovforslag om justisreform. Spioneringsbestemmelsen er blitt kritisert, selv om justisminister Eric Dupond-Moretti hevder den bare vil påvirke et titalls saker i året.
Tiltaket dekker bærbare datamaskiner, biler og andre tilkoblede objekter samt telefoner, og vil tillate geolokalisering av mistenkte i forbrytelser som kan straffes med minst fem års fengsel.
Enheter kan også fjernaktiveres for å ta opp lyd og bilder av personer som er mistenkt for terrorforbrytelser og annen kriminalitet.
Alvorlig bekymring
Bestemmelsene skaper alvorlige bekymringer for brudd på grunnleggende friheter, skrev den digitale rettighetsgruppen La Quadrature du Net i mai.
Under debatten onsdag la parlamentsmedlemmer i president Emmanuel Macrons leir inn en endring. Den begrenser bruken av fjernspionasje til «når det er rettferdiggjort av forbrytelsens art og alvor» og «for en strengt proporsjonal varighet».
Ny rapport: Musikkskapere kan tape en firedel av inntekten sin til KI de neste fire årene
Enkelte yrker fritatt
Enhver bruk av bestemmelsen må godkjennes av en dommer, mens den samlede varigheten av overvåkingen ikke kan overstige seks måneder.
Sensitive yrker inkludert leger, journalister, advokater, dommere og parlamentsmedlemmer er ikke gyldige mål.
– Vi er langt unna totalitarismen i «1984», George Orwells roman om et samfunn under fullstendig overvåking. Folks liv vil bli reddet av loven, mener justisminister Eric Dupond-Moretti.
La oss gjøre digitalisering litt mer som en tur på Ikea
