Tirsdag lanserte Cisco en ny skybasert møteromsskjerm som skal gjøre det lettere å kommunisere digitalt over video og tale.
Skjermen er trykkfølsom og integrert med samhandlingsløsningen Spark.
Cisco kaller Spark Board for et gigantisk nettbrett.
Myntet på bedriftsmarkedet
Hele systemet er skybasert og myntet på bedriftsmarkedet. Den fremste konkurrenten er Slack. Ideen med Spark Board er å gjøre oppsett og bruk av møteromsløsninger enkelt og sømløst.
Løsningen er utviklet fra bunnen av på Ciscos norgeskontor på Lysaker i Bærum.
I samarbeid med over 1 000 næringslivsledere mener selskapet at de har funnet en god formel for videokommunikasjon.
– Vi har designet denne løsningen fra bunnen. Cisco har fokusert på hva vi gjør i fysiske møter for å lage digitale løsninger som løser disse oppgavene. Brukervennlighet og sikkerhet har vært særdeles viktige designkriterier, sier leder for samhandlingsløsninger Fredrik Kallum i Cisco.
Har for mange verktøy
Cisco mener at et uheldig kjennetegn på de fleste arbeidsplasser er at ansatte bruker for mange verktøy for å løse arbeidsoppgavene sine.
Selskapet mener det byr på en rekke utfordringer som går ut over effektiviteten på arbeidsplassen.
– Cisco Spark Board handler om å tilby verktøy og flater der magien skjer, og den neste store idéen skapes, sier administrerende direktør Sven Thaulow i Cisco Norge.
På Lysaker har selskapet over 550 utviklere, designere og ingeniører. Det gjør dem til et av de største utviklingsmiljøene i Norge.
(artikkelen fortsetter under)
Minner om Surface Hub
Det store miljøet har gjort at de som jobber på lysakerkontoret har kunnet være med på å forme den digitale nyvinningen som minner om Microsofts Surface Hub.
Ved hovedkontoret i Bærum jobber de ansatte i all hovedsak med selskapets video- og samhandlingsløsninger. Ifølge Cisco er miljøet rundt video og bilde på norgeskontoret et av de mest kompetente i verden.
Blant annet er h.264-standaren i stor grad utviklet på Lysaker.
– Her på huset jobber vi tett på hverandre. De fleste har stort sett masterutdanninger i forskjellige former. Men vi har også folk på doktorgradsnivå, sier Øyvind Kurisaki-Sagberg.
– Vi har det gøy på jobb
Han jobber i avdelingen for brukeropplevelsedesign (UX). Kurisaki-Sagberg begynte i Cisco rett etter endt masterutdanning i Industriell design ved NTNU i 2014.
– Vi har et fabelaktig team på Lysaker som det er svært spennende å jobbe sammen med. Jeg har det virkelig gøy på jobb, konstaterer han.
Når Kurisaki-Sagberg og kollegene jobber sammen med Ciscos avdelinger i resten av verden, har den nyutviklede samhandlingsløsningen vært verdifull også for Ciscos egne utviklere.
Ulike tidssoner byr nemlig på utfordringer når de skal koordinere arbeidsoppgavene sine.
– Det største problemet med å jobbe med de internasjonale avdelingene er tidssonene. Vi har utviklere som sitter i Shang Hai, San Francisco og London. I løpet av en dag har vi bare en overlappende time.
Møter på kveldstid
– Da er vi vært helt avhengige av Spark for å kommunisere. Vi har for eksempel måtte vende oss til å ta møter på kveldstid over video. Det fungerer bra så lenge vi er godt forberedt, sier Kurisaki-Sagberg.
Ifølge administrerende direktør Sven Thaulow jobber flere og flere bedrifter i dag internasjonalt. Da han ledet Telenor Digital – en liten enhet internt i Telenor – hadde han medarbeidere fra 25 forskjellige nasjoner som satt spred på ulike lokalisasjoner rundt omkring i verden.
– I dag er det sjeldent man har en konsentrert enhet som ikke har noen interaksjon med resten av verden. Da er det spesielt viktig å ha gode verktøy for samhandling. Uten det går prosessene tregere og blir mindre transparent.
Må kunne kommunisere
– I moderne utviklingsmiljøer er det viktig at det er mulig å kommunisere fortløpende. Det gjør at ting blir mer presist, og det er lettere å få samarbeidet til å fungere, sier Thaulow.
Kurisaki-Sagberg har hatt ansvaret for designet av whiteboard-funksjonaliteten i Spark-prosjektet.
En viktig del av den jobben er blant annet å teste at designløsningene man velger å kjøre ut i produksjon faktisk fungerer.
Det kan for eksempel gjøres gjennom intervjuer og brukertesting eller ulike A/B-tester av funksjonaliteten.
(artikkelen fortsetter under)
UX-design
Noe kan se bra ut på papiret, men hvis brukerne ikke benytter seg av den tilgjengelige funksjonaliteten er den mer eller mindre verdiløs.
– Vi jobber med en hypotese som ikke kan testes før den har vært ute hos bruker. Vi tester altså først, før vi går for et endelig design. Før produktet er klart i markedet kjører man en tidlig alpha internt som Ciscos ansatte bruker daglig.
Tidligere var UX-design helt synonymt med brukergrensesnitt.
– Men de siste årene har man innsett at alt handler om hvordan sluttbruker setter pris på produktet. I Cisco var man tradisjonelt sett opptatt av å utforme produktene for IT-avdelingene, nå har vi gått mer i retning av å tenke på forbrukerne, sier designeren.
Hvert millisekund teller
Siden Spark-brettet er en skyløsning teller hvert eneste millisekund. Ti millisekunders forsinkelse kan gjøre brukeropplevelsen vesentlig dårligere.
Brettet baserer seg på en bakenforliggende løsning i skyen, derfor er det viktig at alt er så responsivt som mulig.
Fordelen med å jobbe som UX-designer i Cisco er ifølge Kurisaki-Sagberg at man har direkte påvirkning på hvordan systemene faktisk fungerer.
– I min avdeling jobber vi ikke direkte med utviklerne på det største teamet. Dermed får vi mulighet til å fokusere bare på prosjektene våre. Vi har svært mye påvirkningskraft i Cisco, og blir tatt hensyn til i alle ledd. Det er også en stor fordel å være i samme bygg med et så stort utviklingsmiljø, sier han og fortsetter:
– Når vi sitter vegg i vegg med resten av avdelingene er det veldig enkelt å dele erfaringer. Om det er noe som bør endres på er veien kort til resten av teamet. Det er svært fordelaktig.
