Thomas Hansen er gründer og CEO for Ra-Software, et selskap som leverer rammeverk og programvare basert på Ajax, HTML og CSS. Hansen er bosatt i California.
Tidlig i det 20. århundre var det flere politiske fraksjoner som ble kjent for å innskrenke menneskers valgmuligheter på en slik måte, at det er stor sannsynlighet at de har etset seg fast i den kollektive bevisstheten til menneskeheten, og at det vil bli husket i flere tusen år fremover. De mest notoriske eksemplene er fascismen og kommunismen. I dag fnyser heldigvis de fleste av oss av disse politiske fraksjonene, og selv de få promillene blant oss som fortsatt tror på disse måtene å styre mennesker på, er så marginalisert og utfrosset at de ikke engang tør å åpne munnen sin. Dette er akkurat slik det skal være. Vi skal tolerere absolutt alt, bortsett fra intoleranse.
Kjernen i disse menneskers filosofier, altså fascistene og kommunistene, var at «menneskene er ikke modne nok til å kunne velge selv». Demokratiet og dets grunnstamme, retten til å velge, var for disse menneskene ikke noe særlig å skrive hjem om. De følte at de selv, og de valgene de gjorde for oss, var mye bedre enn de valgene vi kunne gjøre selv. Heldigvis klarte vi å sende disse menneskene, nesten uten unntak, til det dypeste hullet av menneskehetens kollektive bevissthet. Mye takket være store modige helter som Winston Churchill og Theodor Roosevelt. Men også flere norske motstandsmenn var aktive i denne kampen for vår rett til å velge. Noen navn på denne listen er Max Manus og Gunnar «Kjakan» Sønsteby fra «Oslogjengen».
I dag er det beklageligvis andre plasser hvor andre typer mennesker ikke synes at «frihet til å velge» er noe særlig å skrive hjem om. Ett meget godt eksempel på akkurat dette er «plattformer» i «IT-verdenen». De aller fleste gigantiske IT-selskaper i dag bygger «plattformer» som er bevisst konstruert på en slik måte, at når man først har vært uheldig nok til å velge deres «plattform», så kan man aldri gjøre om det valget uten at det kommer med så mastodontiske kostnader at det for alle praktiske formål er umulig a skifte «plattformsleverandør».
Jeg ønsker ikke å spesifikt nevne navn her, men den observante blant digi.nos lesere vil for lengst siden ha forstått hvem jeg snakker om. Disse selskapene har alle sammen det til felles at de ser hvordan de kan øke sin personlige velstand, ved å innskrenke andre individers rett til å velge. Dette er kjernen i «innelåsing». Noen eksempler her er hvordan noen selskaper bygger intrikate «kontrakter» og «lisenser» som man må være enige med før man kan bygge applikasjoner for markedsplassene deres.
Andre bygger tekniske begrensninger inn i sine plattformer, noe som fungerer på en slik måte at når man har valgt disse leverandørenes plattform for én ting, er man tvunget til å velge deres plattform for alle ting. Andre eksempler er hvordan selskaper stjeler standardiseringsorganer og enten ender opp med å ødelegge nye standardiseringsforsøk, eller å lage nye redundante standarder, slik at de kan kunne slå seg på brystet å si: «dette er jo en åpen standard, vi bryr oss om åpne standarder, som du kan se». Men det er alt løgn, som vi så smertefullt har fått erfare over tid.
Det er veldig lett å gå seg bort i irrgangene til den tekniske argumentasjonen i disse debattene, på samme måte som en nazist i 1935 sikkert kunne ført en gnistrende intelligent debatt rundt alle fordelene ved fascisme. Heldigvis har vi noen få helter som slåss, også i dag, på samme måte som vi hadde helter som Max Manus og «Kjakan» for snart 70 år siden. Men motstanden mot menneskers frihet til å velge er langt fra borte, og selv om det er større og større lys i tunnelene daglig, så er vi fortsatt langt fra det punktet hvor vi kan feire 17. mai som en fri befolkning, også på «IT-plattformsiden».
Så over til hele konklusjonen min, selv om den kanskje på dette punktet blir litt redundant. Når du som systemutvikler, driftsperson eller innkjøpsansvarlig velger ikke å bruke åpne standarder der hvor åpne standarder er tilgjengelige, så innskrenker du dine kunders valgmuligheter. Du sier indirekte at andre menneskers valgmuligheter ikke er viktig, og at dine eller dine plattformsleverandørers valg er mye «bedre» enn de valgene de kan ta selv. Du utfører en handling som er ett direkte angrep mot demokratiet og dets grunnstamme, på akkurat samme måte som fascismen og kommunismen. Man kan lett gå seg bort i irrgangene til argumentasjonen her, men når «mannskiten» treffer viftebladene så er det én ting vi snakker om her: Friheten til å selv kunne velge!
Åpne standarder er frihet til å velge! Alt annet, ja det...
...det er noe annet...
Har du noe på hjertet?
Skriv et innlegg (husk bilde!) og send til redaksjon@digi.no. Se digi.no åpner debattspalte.