Snart får du verdens beste norgeskart servert på et sølvfat. Indrefileten av offentlig produserte data blir frigjort etter at regjeringen bestemte seg for å stable på plass den nødvendige finansieringen.
Digitale kartbilder av vårt langstrakte land er bare deler av dataskatten alle skal få bruke fritt uten vederlag. Her ligger det muligheter de færreste er klar over.
Den 1. oktober slipper Statens kartverk løs fire hovedgrupper med data.
– Vi gjør dette så fritt vi kan.
Avdelingsdirektør Erland Røed og ansvarlig for digitalkart Kristian Kihle i Kartverket er på besøk hos digi.no for å fortelle om hvilke data du får og hva dette kan brukes til.
Her får du en smakebit på hva som blir utgitt under creative commons-lisensen CC BY 3.0, som innebærer gratis bruk også kommersielt, så lenge du navngir kilden.
- Landsdekkende kartgrunnlag med raster og vektor i seriene N50, N250, N500 og N1000. Minste målestokk er Norge 1:50.000.
- Administrative grenser, inkludert riksgrenser, fylkes- og kommunegrenser.
- Vegdata (Vbase) med alle kjørbare veier lengre enn 50 meter.
- Høydedata i tre varianter. Det omfatter terrengmodeller egnet for visualisering av terreng i oppløsningene 10x10 meter, 20x20 meter og 50x50 meter.
– Alt gratis, eller billigere
Miljøverndepartementet (eier av Kartverket) og statsråd Bård Vegar Solhjell har sagt at de skal legge fram planen for datafrislippet før sommeren. – Vi jobber intenst med saken, men har ingen dato akkurat nå, sier departementet til digi.no torsdag.
Avdelingsdirektør Røed i Kartverket har likevel fanget opp en del signaler om hva som er i gjære.
– Planen til Solhjell er under arbeid nå. Alle de landbaserte kartdataene blir frigitt, men han ønsker å gå lenger. De (departementet) antyder at det vil komme «gratis eller vesentlig reduserte priser» på alle kartdata, sier Røed.
Hvorvidt også sjødata, høypresisjons posisjonsdata for å korrigere GPS-signaler – data de nå selger slik at en gravemaskin kan grave med 2 centimeters nøyaktighet og eiendomsdata er omfattet, er ennå uklart.
– De tre segmentene er antydet å være med i planen som kommer, sier Røed, som likevel tror at eiendomsdata ikke blir gratis. Dette er også Kartverkets største inntektskilde.
Bedre flysimulator
Kartverket som ellers holder til i Hønefoss har tatt med seg en 3D-modell av et landskap. Et lite stykke norsk kyststripe i gul plastikk, skrevet ut av en kollega for å vise hva terrengdata kan brukes til.
Sannheten er at bare fantasien setter grenser for kartskattens bruksområder. Heng med for flere forslag.
– Flysimulator-programvare får nå mulighet til å ta i bruk de beste landsdekkende terrengmodeller som finnes for nasjonen. Det gjør at du kan gå svært tett på høydene. Vi er ikke selv ute i sluttbrukerleddet, så vi vet ikke hvordan dette kommer til å bli viderebrukt, men ser at spillbransjen kan ta tak i dette for å lage reell verden, sier Kristian Kihle.
Utviklere vil naturligvis være mest opptatt av det digitale, men kartene som frigis kan like gjerne komme til glede i papirformat, for idrettslag og ideelle organisasjoner som har slike behov, fortsetter han.
Påkjørte elger og dødsulykker
Kartverkets veidata omfatter alle kjørbare veier og gatestubber som er lengre enn 50 meter, samt deres egenskaper med oppføring av blant annet tunneler, broer, fysiske sperringer og så videre.
Dette kan betraktes som en «bordplate», ifølge Erland Røed, som da sikter til mengder av andre datakilder som får verdi først når det plasseres på dette bordet. Data fra Vegvesenets databaser, for eksempel.
– Nå gir vi bort bordplata. Tenk alt som Vegvesenet sitter på av data som ligger over. Ting som ulykkespunkter, dødsfall, elgpåkjørsler inkludert hvor og når det skjedde. Vegdata knyttet opp mot N50 og kanskje også høydedata blir spennende, sier avdelingsdirektøren.
Kollega Kristian Kihle foreslår at grunnlaget de gir ut kan bli brukt til en nettjeneste eller app som regner ut forbruk av drivstoff, medregnet høydeforskjeller i kartet. Det har ikke mange GPS-løsninger eller dagens kjørecomputere. Eller kanskje en app som foreslår rute med færre ulykker enn et ellers kortere alternativ.
Alt Kartverket har eierskap til selv skal enten bli helt fritt, eller få en prismodell som er mye enklere og antakelig en del rimeligere enn i dag. Fasiten får vi først når planen til statsråd Solhjell snart legges fram.
Venter massiv pågang
Erfaringen fra Finland, Danmark og Island som allerede har frigjort mye av kartskatten sin er at pågangen fra publikum blir stor.
– Vi må nok sette noen vilkår, som en begrensning i hvor mange kommuner du kan laste ned av gangen. Det er spesielt viktig i starten, mener Røed.
De skal kjøpe inn minst en ny dedikert server for å ta unna den ventede trafikkøkningen. I tillegg vurderer de å ta i bruk en ny open source-løsning, den samme som Danmark benytter.
Krever registrering
Kartverket ønsker også at alle som tar ut gratis kartdata må registrere seg med epostadresse.
– Dette blir den viktigste kunden for oss fremover. For å betjene dem godt bør vi kunne spørre hva de bruker dataene til, og informere om endringer og feil ved direkte henvendelse. Det er også slik danskene har gjort det, forteller Røed, som også gleder seg til tilbakemeldinger fra brukerne og fordelen av flere tilbakemeldinger som igjen kan heve kvaliteten på kartgrunnlaget deres.
– Hva tror du blir neste skritt?
– Jeg tipper frigjøringen vil skje over en periode. Kanskje ikke alt i løpet av neste år, men at det vil gå skrittvis. Statsråden har sagt han har større ambisjoner, men skal vi gå videre nå må det bli enten eiendomsdata, posisjonsdata eller sjødata. Det er lite sannsynlig at eiendomsdata blir gratis, men Kartverket er forberedt på at det kommer frigivelse på andre områder i tiden framover, sier Erland Røed.
– Kartmarkedet har endret seg mye de siste årene, ikke minst takket være aktører som Google, OpenStreetMap og så videre. Hvordan har denne utviklingen påvirket dere i Kartverket?
– Det er jo en respons på at dataene kanskje har vært litt for dyre eller vanskelig å få tak i. Hvis vi skal være relevante må jo dataene være tilgjengelig. Vi har fulgt nøye med på hva Google og OpenStreetMap har gjort. De er brukbare til sine formål, men vi har mye bedre data. Dataene våre kan brukes til alle formål, det er ikke sikkert man trenger det hele tiden.
Data-revolusjonen
Norge var lenge en sinke på frigjøring av offentlig produserte data til fri viderebruk. Det er virkelig i ferd med å forandre seg.
På et seminar da Statistisk sentralbyrå åpnet sine datasluser i forrige uke, redegjorde seksjonssjef Bjørn Holstad i Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) om den gledelige utviklingen.
– I datahotellet vårt data.norge.no var det 85 datasett i 2011. Året etter var det 140. Med økningen hittil i år er vi oppe i nesten 1000 datasett. Utviklingen har vært formidabel. Fortsetter dette neste år tror jeg nesten Difi må starte et prosjekt for «Big Data», sa Holstad.
Nå er det opp til smarte utviklere å foredle disse skattene. Hvem tar utfordringen?
Les også:
- [18.09.2014] Kartverket – ett år etter dataslippet
- [01.10.2013] Kartskatt til alle
- [02.05.2013] Se hva du (ikke) får fra Kartverket
- [30.04.2013] Frigjør kart
- [20.03.2013] Kartverket frigir stedsnavn
- [22.02.2013] – Kartverket hindrer innovasjon
- [27.04.2012] – Frigitte kartdata bare egnet for papirkart
- [01.03.2011] Nektes kartdata, lager egen tjeneste
- [13.01.2011] Bruk Kartsverkets kart på egne nettsteder
- [19.10.2010] Norgeskart med fri lisens
- [09.09.2010] Utbredt frykt for datafrislipp
- [12.11.2009] Statens Kartverk åpner opp
- [20.10.2008] Regjeringen sletter Norge fra kartet
- [20.10.2008] Regjeringen frigir ikke kartdata
