Terrorister tar nå i bruk ny teknologi og Internett til å nå ut med sitt budskap. De bruker krypteringsteknologi som ligger gratis ute på nettet til å få for eksempel terrorinstruksjoner sendt uforstyrret over landegrensene, skriver USA Today.
Kryptering av tekst, bilder og andre filer har blitt en hverdagslig affære for muslimske terrororganisasjoner fra blant annet Afganistan, Kashmir, Kosovo, USA, Vestbredden, Gaza og Yemen, ifølge offisielle amerikanske pressetalsmenn.
Blant terroristene som har tatt i bruk teknologien er Osama Bin Laden og hans organisasjon Al-Qaida, som sto bak bombingen av to amerikanske ambassader i Øst-Afrika i 1998. Bin Laden bruker krypteringsteknologi til å gjemme kart og fotografier over terroristmål og legger instruksjoner for terroristaktiviteter på chatrooms for sport og pornografi, sier en talsmann for det amerikanske utenriksdepartementet til USAToday.
Som eksempler på terroraksjoner hvor krypteringsteknologi har stått sentralt, nevner USAToday et terrorforsøk rettet mot landet Jordan i Midt-Østen ved millenniumsskiftet. Den pakistanske terroristen Khalil Deek ble arrestert mistenkt for å planlegge et terrorangrep og hans datamaskin ble fløyet til National Security Agency (NSA) i USA. Der klarte man å dekryptere filer på datamaskinen slik at terroraksjonen i Jordan ble avverget.
Ifølge amerikanske myndigheter har terrororganisasjoner brukt krypteringsteknologi i rundt fem år.
Ifølge UNINyTT nyhetsmagasinet til Uninett AS er kryptering det å gjøre data uleselige for enhver som ikke har en hemmelig dekrypteringsnøkkel. Formålet med kryptering er å sikre at dataene forblir skjult for alle uvedkommende, inkludert dem som har adgang til de krypterte dataene. I datakommunikasjon kan kryptering benyttes for å oppnå sikker kommunikasjon over et usikkert medium. For eksempel kryptering av elektronisk post.
Federal Bureau of Investigation (FBI) ønsker at alle krypteringsprogram har en "universal-nøkkel" slik at myndighetene kan dekryptere filer i saker der nasjonens sikkerhet står på spill. Ytringsfrihetsorganisasjoner går sterkt imot dette og har signalisert at de vil kjempe for privatlivets fred - også på Internett.
