Forretningsideen til München-baserte UsedSoft er å kjøpe bedrifters overflødige programvarelisenser, og selge dem videre. Kundene med for mange lisenser får igjen noe av sin overinvestering, mens kundene som trenger flere lisenser får dem billigere enn om de hadde kjøpt dem «ubrukt».
UsedSoft har holdt på i Tyskland i mange år, og virksomheten er kjent lovlig av en domstol i München. Ifølge en kjennelse fra april 2008 kan man videreselge Microsoft-lisenser enkeltvis også når de er ervervet under en volumavtale. Tilsvarende virksomhet er derimot ikke lovlig i for eksempel USA.
UsedSoft har blant annet tjent gode penger på å kjøpe opp lisenser til eldre utgaver av Windows (først og fremst XP) og Microsoft Office, og videreselge disse til bedrifter som ikke var opptatt av å oppgradere.
De siste årene har virksomheten vært beheftet med usikkerhet rundt hvorvidt brukt programvare kan videreselges også når den opprinnelige lisensen er tilknyttet programvare distribuert over nett. En ting er programvare distribuert på CD eller DVD, da er ikke bruktsalg et problem. Men hva med lisenser til nedlastet programvare?
Det var Oracle som tok opp denne hansken, og som gikk til sak mot UsedSoft, i Tyskland. I februar 2011 gjentok en tysk forbundsdomstol at programvarelisenser kan videreselges, og at opphavsrettsinnehaveren ikke kan motsette seg dette selv om videresalget medfører at programvaren må kopieres, slik det jo faktisk skjer når et digitalt verk skal formidles over nett. Samtidig ble den øverste EU-domstolen, European Court of Justice (ECJ), bedt av den tyske domstolen om å ta stilling til videresalg av programvarelisenser basert på nettdistribusjon.
ECJ leverte sin kjennelse i går. I en pressemelding om kjennelsen slås det fast: Den som har skrevet programvare kan ikke motsette seg videresalg av lisenser selv om varen distribueres over Internett.
Faktisk går dommen langt videre enn bare programvare. Den medfører at ethvert verk som det selges bruksrett til, og som distribueres over nett, kan videreselges «brukt». Det betyr at dommen legger grunnlaget for et bruktmarked ikke bare i programvare, men også digitalt distribuert musikk, video og e-bøker.
Selve kjennelsen lyder slik:
On those grounds, the Court (Grand Chamber) hereby rules:
- Article 4(2) of Directive 2009/24/EC of the European Parliament and of the Council of 23 April 2009 on the legal protection of computer programs must be interpreted as meaning that the right of distribution of a copy of a computer program is exhausted if the copyright holder who has authorised, even free of charge, the downloading of that copy from the internet onto a data carrier has also conferred, in return for payment of a fee intended to enable him to obtain a remuneration corresponding to the economic value of the copy of the work of which he is the proprietor, a right to use that copy for an unlimited period.
- Articles 4(2) and 5(1) of Directive 2009/24 must be interpreted as meaning that, in the event of the resale of a user licence entailing the resale of a copy of a computer program downloaded from the copyright holder’s website, that licence having originally been granted by that rightholder to the first acquirer for an unlimited period in return for payment of a fee intended to enable the rightholder to obtain a remuneration corresponding to the economic value of that copy of his work, the second acquirer of the licence, as well as any subsequent acquirer of it, will be able to rely on the exhaustion of the distribution right under Article 4(2) of that directive, and hence be regarded as lawful acquirers of a copy of a computer program within the meaning of Article 5(1) of that directive and benefit from the right of reproduction provided for in that provision.
Med andre ord: Hvis du tar deg betalt for en lisens som gir tidsubegrenset rett til å nyte et digitalt verk, som kan den som kjøper lisensen selge bruksretten videre. Dette gjelder uavhengig av om verket distribueres fysisk, det vil si på CD, DVD, minnepinne og så videre, eller over nettet. Forutsetningen er selvfølgelig at du gir avkall på bruksretten du kjøpte: Piratkopiering er ulovlig, uansett. Poenget er at også når det gjelder overføring av lisens, sidestilles nettdistribusjon med fysisk distribusjon.
Et viktig moment er at amerikanske programvareleverandører har lisensbetingelser som forbyr videresalg. I ECJs kjennelse står det i klartekst at slike betingelser er ugyldige: «Selv om lisensavtalen forbyr lisensoverføring, kan ikke opphavsrettsinnehaveren motsette seg et videresalg.»
I prinsippet må den tyske forbundsdomstolen slutte seg til ECJs kjennelse. Det er liten tvil om at de vil gjøre det, siden de selv har bedt ECJ om råd. Siden ECJs kjennelsen er forankret i europeisk rett, kan man også vente at den blir tatt til følge i andre EU-land og i EØS. Fører dette til et voksende bruktmarked for programvare i EU, er det tenkelig at USA presses til å vedta noe liknende.
Uttalelser fra eksperthold til Financial Times støtter synet om at kjennelsen også gjelder musikk, video, e-bøker og andre digitale verk, og at kjennelsen kan legge grunnlaget for en dynamisk brukthandel i bedriftsprogramvare. Blant annet vil bedrifter som sitter igjen med en overflod av lisenser etter for eksempel en nedbemanning, kunne ty til bruktmarkedet for å få tilbake noe av investeringene. Det vil antakelig ikke være noe problem å videreselge brukt Office, Photoshop og liknende.
Advokaten som representerte Oracle under rettssaken, Truiken Heydn fra TCI Rechtsanwälte, sier til Financial Times at ECJ har gitt fra seg en mulighet til å sende en klar melding om hvor verdifull innovasjon og immaterielle rettigheter er for europeisk økonomi og europeiske bedrifter.
