Telenors beslutning om å koble seg av det såkalte NIX-punktet (Norwegian Internet Exchange) som binder Internett sammen i Norge, har skapt store presseoppslag.
Les også:
- [06.09.2007] Telenor kobler seg tilbake på NIX
- [21.08.2007] Markedsfører seg som nettnøytral ISP
- [17.08.2007] Telenor hevder at de må ta betalt
- [13.08.2007] Truer med å blokkere nettvideo i England
- [09.08.2007] NRK nekter å gi seg for Telenors pengekrav
- [07.08.2007] Schibsted klarer seg fint uten å betale Telenor
- [23.07.2007] Slik blir den nye NIX-kontrakten
- [20.07.2007] NRK tror Telenor vil tape innholdskrigen
- [06.07.2007] Klart at de som leverer innhold må betale!
- [05.07.2007] Mener NIX uten Telenor er uproblematisk
- [25.06.2007] Ser på Nix-debatt som storm i vannglass
- [25.06.2007] Partiene må tone flagg om Telenor og NIX
- [22.06.2007] Telenor vil ha betalt likevel
NIX eies og drives av Universitetet i Oslo. Ansvarlig operatør er Universitetets Senter for Informasjonsteknologi (USIT).
Ved å koble seg av NIX-punktet, gir Telenor helt klare signaler om at de ønsker å gå over fra et felles samtrafikkspunkt driftet av Universitetet til en ren kommersialisering av samtrafikken.
Nå frykter seksjonssjef Kjetil Otter Olsen ved USIT at det er sluttkunden som må betale for endringen.
Det er først og fremst de to store innholdsleverandørene NRK og Schibsted som blir berørt av at Telenor trekker seg ut av NIX.
Disse to aktørene står til gjengjeld for en vesentlig del av innholdet i Norge.
- Ved at NRK og Schibsted må betale videre til Telenor for samtrafikk, kan dette bli en regning innholdsleverandørene må ta igjen hos forbrukeren, sier Otter Olsen til digi.no.
Hvis en kunde, som allerede har betalt for 2 Mbit/s-linje i tillegg, må betale NRK for å se web-tv, blir dette dobbeltbetaling og pengekilden blir sluttbrukerne, mener Otter Olsen.
Eller kanskje det vil koste 100 kroner i året å kunne bruke Finn.no, tilføyer han.
Otter Olsen mener Telenors beslutning bryter med Internetts betalingsmodell, og at Telenor nå tar betalt etter telefonimodellen der brukeren i større grad blir belastet.
Han frykter også at det Telenor nå gjør, kan hindre innovasjonen i Norge.
Når Telenor har for sterk markedsmakt, kan det hindre at nye aktører får råd til å starte konkurrerende virksomheter i Norge.
- Verken Google eller Yahoo kunne blitt det de er i dag, hvis de hadde vært tvunget til å ta betalt av sluttbruker. Det tok tross alt Google mellom tre til fire år før de begynte å tjene penger, framholder Otter Olsen.
