Høringsfristen i forbindelse med utlysning av konsesjon og drift av digitalt bakkenett for fjernsyn gikk ut før helgen. Den 8. april sendte Konkurransetilsynet sin uttalelse hvor de uttrykte en sterk bekymring for sammenblandingen mellom det nyopprettede selskapet Norges Televisjon (NTV) og eierne NRK og TV 2.
NTV har Tor Fuglevik som sjef og kommer garantert til å søke om konsesjon.
Både bindingene i forhold til allmennkringkastingen og de nasjonale rammevilkårene bekymrer Konkurransetilsynet:"Vilkåret om at alle kanalene i det digitale bakkenettet skal være underlagt norske regler, kan gjøre det vanskelig å etablere eller opprettholde norskspråklige kanaler som konkurrerer med NRK og TV2. Dette fordi norske regler krever at kringkasterne må være etablert i Norge, ha norsk kringkastingskonsesjon og følge den norske kringkastingslovgivningen.", skriver tilsynet i en pressemelding i forbindelse med sin høringsuttalelse.
Og fortsetter:"Konkurransetilsynet mener at tilgangen til et slikt landsdekkende fjernsynsnett også bør være åpent for andre kanaler enn NRK og TV2. Eventuell reservert kapasitet i den landsdekkende delen av nettet til allmennkringkastere bør etter tilsynets mening selges til markedsbaserte priser og vilkår."
Tilsynet er spesielt opptatt av at det ikke gi noen klar grense for hvor stor kapasitet som skal være reservert for allmennkringkasterne. Skal det gjelde for hver enkelt kanal eller selskapenes samlede tilbud? I forbindelse med forutsetningen av at én tredel av kapasiteten i nettet skal være landsdekkende (det vil si én av tre multiplekser), frykter tilsynet at NRK og TV 2 kaprer den alene og skyver ut de konkurrerende kanalene når det gjelder distribusjon.
De mindre, norske kanalene, TVNorge og TV3 når per i dag langt under 90 prosent av den norske befolkningen. Dette frykter altså konkurransemyndighetene vil fortsette, hvis NTV skulle få tildelt konsesjonen, med de konsekvenser dette vil ha for de reklamefinansierte kanalene.
I tillegg tror Konkurransetilsynet at vilkåret om at kringkasterne må være etablert i Norge og at sendingene må være underlagt norsk jurisdiksjon, vil være innebære en svekkelse av de nye digitale bakkenettet i konkurranse med andre overføringsnett som satellitt og kabel.
- Jeg forstår den prinsipielle tankegangen som uttrykkes her i form av en bekymring. Men i praksis er jeg ikke at det vil oppstå noen reell konflikt. Det kommer av den enkle grunn at Norges Televisjon er helt avhengig av å viderebringe de beste norske og utenlandske kanalene i sin pakke, sier Fuglevik til digi.no.
- Jeg synes at Konkurransetilsynet har kommet med en logisk og god uttalelse ut fra mandatet og oppdraget det har. Det er ikke noe som overrasker meg ved den, sier han.
Fuglevik er fullt klar over at det er begrenset plass til 15 kanaler i et bakkebasert nett og at man dermed må foreta en utvelgelse mellom ulike kanaler, men frykter likevel ikke svenske tilstander når tilbudet skal tilbys norske TV-seere.
I forbindelse med utbyggingen av "marknätet" i Sverige, ble det bygd en konstellasjon hvor tre selskap dominerte inngangen til bakkebasert digital-TV: Morselskapet Teracom, som skulle bygge ut nettet, og datterselskapene Senda som skulle stå for salg av kort, og Boxer TV Access AB som skulle selge subsidierte TV-bokser.
I Norge satser man på å selge billigbokser rundt tusenlappen, mens svenske Boxer ikke greide å selge mer enn 90.000 dekoderbokser i løpet av tre år. Kostnaden skal ha vært 10.000 svenske kroner per boks. Nå har selskapet vraket forretningsmodellen og skal selge kanalpakker i det digitale nettet.
Samtidig har den sjefen for Sveriges Television (SvT) signalisert at de fremskyndet utviklingen av en folkeboks på rundt 1000 kroner, som kan koste tre millarder svenske kroner i andre enden. Den vil ikke inneholde returkanaler og kun innhold fra SvT og kommersielle TV4.
I Sverige har det vært mye bråk, ikke minst fra MTG sin side, som blant annet sitter på satellittoperatøren ViaSat. I fjor sommer trakk MTG seg fra sendinger i det digitale bakkenettet, til tross for at de hadde konsesjon.
- Jeg mener at norske tilstander ikke er sammenliknbare med de svenske. De er i en ganske annen situasjon og har andre problemstillinger. Modellen med Norges Televisjon, som både er en distributør, nettoperatør og en publisistisk organsiasjon, er den eneste i sitt slag i verden, sier Fuglevik.
- Skal vi være konkurransedyktige, er vi nødt til å tilby seerne selve gullpakken. Dermed må vi plukke alle de beste kanalene, det vil si også kanaler som er NRK og TV2s argeste konkurrenter. Slik vil det være fra dag én og gjennom hele NTVs liv og levne, mener Fuglevik.
Han mener at hvis NRK og TV 2 skulle være ekskluderende, så vi de motarbeide seg selv og sin virksomhet. Der NTV vil konkurrere er på distribusjonsformen, mot satellittoperatører som ViaSat og Canal Digital og kabel-TV-leverandører som Telenor Avidi og UPC.
- Men kunne ikke mye av denne tvilen rundt nøytraliteten til NTV vært fjernet hvis flere hadde kommet inn på eiersiden?
- Jeg kan ikke se at prinsippene hadde vært annerledes selv om flere og andre eiere hadde vært inne i bildet. Det er uansett en umulighet for oss å innta en ekskluderende holdning, sier han og innrømmer at Telenor har vært inne i bildet tidligere med tanke på deleierskap.
- Det var tale om det på et tidspunkt, ja. Men de trakk seg ut på egenhånd, med begrunnelsen av at det er en økonomisk risiko å etablere et bakkenett. De var ærlige på det, mener Fuglevik.
