To ganger i året utgis Top500-listen over verdens superdatamaskiner. Den nyeste listen kom sent i forrige uke. Denne utgaven inneholder uvanlig mange endringer, spesielt helt i toppen.
Les også:
- [18.06.2008] Ekstrem utskifting på supermaskin-toppen
- [10.06.2008] Petaflops-grensen passert med PS3-brikker
- [08.05.2008] Skal bygge gigantmaskin for Nasa
- [23.04.2008] IBM lager rackmonster etter Google-modell
- [28.01.2008] Russland fikk kjøpe Blue Gene-maskin
- [10.12.2007] 16 tonn maskinvare ga norsk rekord
- [13.11.2007] Skal få petaflops-ytelse med Playstation-brikker
- [06.09.2007] Tromsø får ny supermaskin
- [03.09.2007] Zombie-nett utklasser supermaskinene
- [15.08.2007] Norge får Nordens kraftigste supermaskin
- [26.06.2007] Sun utfordrer IBM innen superdata
- [26.06.2007] IBM klar med første petaflops-supermaskin
- [18.06.2007] Norges kraftigste supermaskin til Bergen
- [06.06.2007] Svenske IT-spioner får super-maskin
- [08.02.2007] Her er Norges dyreste datamaskin
- [28.11.2006] Superdata ved NTNU likevel ikke kraftigst
Av de fem systemene som lå på topp i juni, er kun ett tilbake. Men dette systemet har gjennomgått en omfattende utbygging.
Vi snakker her selvfølgelig om BlueGene/L System, som er utviklet av IBM og Det amerikanske energidepartementet. Denne maskinen har ligget på første plass sammenhengende i tre år, men har nå blitt oppgradert slik at ytelsen har økt fra 280,6 teraflops for seks måneder siden til 478,2 teraflops nå. Én teraflops er det samme som én billion regneoperasjoner per sekund.
Systemet som ligger på andre plass er derimot helt nytt. Også dette er bygget av IBM, men er en nyere variant, BlueGene/P. Det befinner seg faktisk i Europa, nærmere bestemt ved Forschungszentrum Jülich i Tyskland. Ytelsen skal være på 167,3 teraflops.
På tredje plass ligger et nytt SGI-system installert ved New Mexico Computing Applications Center (NMCAC) i Rio Rancho, New Mexico. Systemet, som er en Altix ICE 8200-modell, leverer en ytelse på 126,9 teraflops.
Tredjeplassen er historisk. For første gang har et system i India havnet på topp 10. Dette er et Hewlett-Packard Cluster Platform 3000 BL460c-system installert ved The Computational Research Laboratories, som eies av Pune-lokaliserte Tata Sons. Systemet er integrert med selskapets egenutviklede rutingteknologi og skal ha oppnådd 117,9 teraflops i Linpack-testen.
På femte plass ligger det kraftigste systemet i Norden. Dette er også et HP Cluster Platform 3000 BL460c-system, men er installert ved et ikke-oppgitt, statlig byrå i Sverige, trolig Försvarets Radioanstalt. Ytelsen skal være målt til 102,8 teraflops.
Det kraftigste norske systemet finner vi på 83. plass. Dette er også et HP Cluster Platform 3000 BL460c-system, men har under halvparten så mange prosessorer som det svenske systemet. Det norske systemet har en ytelse på 14,5 teraflops og er installert ved Universitetet i Tromsø.
Hele topp500-listen er tilgjengelig her.
BlueGene/L ligger fortsatt på topp.
Det er mye man kan si om utviklingen blant superdatamaskinene på listen. For i det hele tatt å komme med, må ytelsen nå være på 5,9 teraflops, mens det samme tallet i juni var 4,9 teraflops. Systemet som nå ligger på sisteplass, lå på 255. plass i forrige utgave av listen.
Den kombinerte ytelsen for alle systemene har vokst til 6,97 petaflops, fra 4,92 petaflops for seks måneder siden og 3,54 petaflops for 12 måneder siden.
Det har vært en kraftig oppgang i bruken av Intel-prosessorer. Men 57,8 prosent av systemene benyttet Intel-prosessorer i juni, er andel nå hele 70,8 prosent. Antallet maskiner som benytter firekjernede prosessorer fra Intel har vokst fra 19 til 102.
AMD Opteron ligger fortsatt på andre plass, men andelen har sunket fra 21 til 15,6 prosent siden forrige liste. 12,2 prosent benytter nå IBM Power-prosessorer, mot 17 prosent for seks måneder siden.
De aller fleste systemene benytter forsatt tokjernede prosessorer.
406 av de 500 systemene anses som klynger. Den mest brukte interne forbindelsesteknologien er Gigabit Ethernet (270 systemer), med InfiniBand på andre plass med 121 systemer.
284 av systemene finnes i USA, 149 i Europa og 58 i Asia.
Linux dominerer på superdatamaskintoppen. Hele 426 av systemene benytter en Linux-variant. På andre plass følger 34 systemer som benytter flere operativsystemer, mens 30 systemer benytter ulike Unix-varianter. Seks systemer er basert på Windows, to på BSD og to på Mac OS.
Mer statistikk om systemene på listen finnes her.
