BARECELONA (digi.no): Dessverre er det meste av det dyrebare radiospekteret tomt det aller meste av tiden. Virkelig bortkastet og veldig ergerlig mener den velutdannede professor H. Sama Nwana.
Han har både doktorgrad og en MBA å varte opp med. En ting er at vi sløser med verdifulle ressurser i i-land, mener han, noe annet er at det samme tilfelle i Afrika hvor han kommer fra. Nå bør det være på høy tid å bytte fra et statisk reguleringsregime til et som er dynamisk, for å utnytte frekvensspekteret til glede for alle. Spesielt i fattige land, men teknologien og mulighetene burde de rike landene også se nærmere på.
– I Singapore er radiospekteret svært godt regulert og der snakker de om en utnyttelse på 6,5 prosent. Så høyt er det ikke mange andre steder. Som regel er det mye verre. Ofte brukes ikke 90 prosent av det tilgjengelige spekteret på 90 prosent av arealet 90 prosent av tiden. Det er sløsing i stor skala, og det er noen det går ut over, sier han.
Kan bransjen
Professoren har bakgrunn som Group Director of Spectrum Policy ved Ofcom, som er Storbritannias reguleringsmyndighet, der han hadde ansvaret for landets spektrumspolitikk. Han burde vite hva han snakker om.
– Vi kan ikke regulere spektrum i Afrika på samme sløsende måte som i Europa. Skal vi modernisere samfunnet, og skape et fundament for tingenes internett, trenger vi tilgang til billigere spektrum. Da må vi utnytte det og regulere det dynamisk. Ikke statisk, sier han med innlevelse. Ikke rart han også er Executive Director i Dynamic Spectrum Alliance som kjemper for slik dynamisk regulering.
TV-spekteret er stort sett tomt
Det er spesielt TV-spekteret som er gjenstand for professorens oppmerksomhet. Under hans tid i Ofcom betale mobiloperatørene milliarder for den lille biten som ble til overs da TV ble digitalisert.
– Det vi tar til orde for liker ikke den tradisjonelle industrien. De vil bruke prinsippene fra i-land i Afrika også, men det har ikke kontinentet råd til om de skal være med på neste bølge av innovasjon og nyskapning. Vi trenger milliarder av billige sensorer og andre dingser som kan skape ny informasjon som vi kan utnytte til verdiskapning. Men da kan ikke mesteparten gå til å kjøpe spektrum slik at dingsene får snakket med nettskyen, sier han.
Mye bedre utnyttelse
Nwana vil ikke nødvendigvis kringkastet TV til livs. Men han vil bedre utnyttelsen av frekvensbåndet til glede for alle som trenger tilgang til ny teknologi. Og han mener TV er et grelt eksempel på dårlig ressursutnyttelse som bør kunne dele plassen med tingenes internett og andre formål. De lave frekvensene har den rekkevidden som trengs i land preget av store avstander og lite infrastruktur.
– Det triste er at da vi digitaliserte kringkastet TV kom det ingen nye ideer på bordet, sier han.
Nye tanker
Nwana mener de regulerende myndigheter bør kunne identifisere hvilke frekvenser som er i bruk på ulike geografiske steder, og bruke det til å vedlikeholde en database. Noen frekvenser er bedre enn andre og gir mindre interferens og det kan være et grunnlag for verdifastsettelsen. Så kan de som trenger å benytte frekvenser i kortere eller lengere tid kjøpe billig tilgang som reguleres av databasen. Det er omtrent de samme ideene som forskningssjef ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), professor II, Torleif Maseng fremsatte for flere år siden, og som Nwana kjenner godt til.
– Maseng er en smart kar, nikker han.
Billig er bra
For å understreke hvor viktig det er med billig aksess, peker Nwana på bruken av wifi.
Spektrumsauksjoner driver prisene i været fordi det er større behov enn tilbud. Det er en grunn til at wifi i de lisensfrie båndene bærer 20 ganger mer data enn i mobilnettene. Det tallet alene burde stimulere til å bruke frekvensene mye mer effektivt på en mer økonomisk måte. Regulatorens oppgave er tross alt å få mest mulig ut av de felles ressursene. Det bør vi ikke bare måles i penger, sier han.
Derfor vil Dynamic Spectrum Alliance bruke spekteret mye smartere for at langt flere skal få billig mobilsamband, og som et grunnlag for å automatisere prosesser i samfunnet. I
– Europa bruker vi gjerne et par hundre dollar i måneden mobiltelefonen, i Afrika er tallet et par dollar. Det sier seg selv at vi må tenke nye tanker slik at modernisering og innovasjon ikke kveles av prisnivået, sier han.
Wifi i mobilnettet
En måte å gi tilgang på er via den nye wifi-standarden 802.11af. Den kalles også White-Fi som henspiller på White Space, det vil si alle de ubrukte frekvensene som ikke benyttes av TV og de helt ned i VHF på det aktuelle stedet, det vil si mellom 54 og 790 MHz.
– Hvis vi effektivt gir tilgang ved bruk av databaseteknologi som holder rede på hva som er ledig kan vi gi folk 2 Mbit/s. Selv om de bor en mil unna basestasjonen. Og det vil være veldig billig. Det er slik teknologi vi trenger på landsbygda i Afrika, sier han.
- Les flere saker fra Mobile World Congress (temaside)
