Etter EØS-komiteens beslutning skal GDPR tre i kraft dagen etter at alle konstitusjonelle forbehold er fjernet.
Til nå har forbehold i Liechtensteins grunnlov gjort at ikrafttredelsen har blitt forsinket, men nå bekrefter liechtensteinske myndigheter at forordningen vil tre i kraft 20. juli.
Det betyr at også den nye norske personvernloven som ble vedtatt av Stortinget i mai i år trer i kraft på denne datoen, bekrefter Justisdepartementet.
– Vi rettet mandag en henvendelse til Liechtenstein om denne datoen, og fikk bekreftelsen i morges. Liechtenstein opplyser at det konstitusjonelle forbeholdet vil bli opphevet 19. juli, såframt det ikke innen 13. juli er reist krav om folkeavstemning – noe som ikke forventes å skje, sier fungerende lovrådgiver Øyvind Molven i Justisdepartementet til Rett24.
GDPR, som står for General Data Protection Regulation, skal gi vanlige folk bedre kontroll over hvilke personopplysninger ulike selskaper samler inn om dem. Et krav om samtykke ligger i kjernen av dette.
Til nå har GDPR blitt synlig for forbrukerne blant annet ved at bedrifter sender ut eposter om oppdaterte personvernvilkår.
GDPR-bistand for minst en halv milliard kroner
Norske bedrifter har kjøpt råd og tjenester for mer enn 500 millioner kroner i forbindelse med de nye personvernreglene, ifølge Dagens Næringsliv.
– Bedriftene er livredde for bøter, sier Rune Opdahl, partner og leder for et personvernteam i advokatfirmaet Wiersholm, til avisen.
Det gir både advokater og konsulentgigantene en strøm av oppdrag for bedriftene som må rette seg etter EUs nye personvernforordning GDPR før den innføres i Norge.
Det er bedriftenes plikt å oppdatere systemer og rutiner. Alvorlige brudd kan føre til mellom 2 og 4 prosent av årlig omsetning i bøter.
Ifølge gjennomgangen som DN har gjort, har flere av de største advokatfirmaene dratt inn mellom 15 og 20 millioner kroner i rene GDPR-inntekter det siste året. I tillegg har det ført til økt arbeid i andre deler av virksomheten.
