Denne artikkelen er levert av Titan.uio.no, en nettavis utgitt av Universitetet i Oslo (UiO).
Både offentlige virksomheter og private bedrifter i de store byene samler i dag inn en mengde data om byens borgere, og nytteverdien for folk flest er liten. Men hvis borgerne eier og kontrollerer sine egne data, kan livet i byen bli mye bedre.
I dag bor det over én million innbyggere i Oslo-området og ca. 135 000 i Stavanger – men de fleste av dem vet fint lite om hvilke personlige data offentlige virksomheter og private bedrifter har samlet inn om dem.
Vet mer enn du tror
Ruter i Oslo og Kolumbus i Stavanger vet litt om kollektivreisene dine, Hafslund vet mye om strømforbruket ditt, Fortum vet hvor du lader elbilen og så videre – men de enkelte innbyggerne får lite igjen for alle persondataene de har gitt fra seg.
Forskerne Geir Horn og Frank Eliassen ser isteden for seg en fremtid hvor data fra mange forskjellige kilder kombineres, på en måte som gjør det mulig å utvikle en mengde nye tjenester som gjør de tettbefolkede områdene bedre å bo i.
Men da er det en forutsetning at hver enkelt person eier sine egne data og at de kan kontrollere hvem dataene skal deles med og på hvilken måte de blir brukt.
Denne fremtiden vil de utvikle innenfor rammene av det store samarbeidsinitiativet CityZEN, som skal bygge videre på summen av en rekke teknologiske muligheter som er i ferd med å presse seg fram.
«Prøvekluter»
Geir Horn og Frank Eliassen leder aktivitetene ved Universitetet i Oslo, og samarbeider med forskere ved blant annet Universitetet i Stavanger. Oslo og Stavanger er nemlig «prøvekluter» for de urbane innovasjonene forskerne ønsker å utvikle.
– De fleste går allerede rundt med en datamaskin i lommen, og dermed deler vi allerede data i øst og vest. I årene som kommer vil vi også få blant annet både «tingenes internett» og et 5G-nettverk som gjør det mulig å samle inn data fra mange flere «dingser» enn i dag, forteller Geir Horn.
– I tillegg foregår det en kontinuerlig digitalisering av både forvaltningen og bedriftene. Hvis vi også legger til den nye blockchain-teknologien, samt sky-teknologier og fremskrittene innen kunstig intelligens (AI) og maskinlæring, står vi kort og godt overfor en digital revolusjon som kommer til å forandre måten vil lever på, tilføyer han.
Geir Horn og Frank Eliassen er opptatt av at de nye mulighetene skal brukes til beste for folk flest, i første omgang i de store byene – der er det nemlig flest mennesker og størst muligheter til å utvikle nye tjenester.
Samler inn mye data
I dag er det jo slik at både offentlige virksomheter og private bedrifter samler inn mange data om byens borgere, men hovedsakelig til eget bruk. I fremtiden kommer det til å bli samlet inn mye mer data enn i dag – og hvordan skal vi møte den utviklingen?
– Vi er overbevist om at disse dataene kan skape mye større nytteverdi hvis de kombineres på tvers av virksomheter og sektorer. Men da risikerer vi også å eksponere data om enkeltpersoner på uheldige måter. Elektrisitetsforbruket ditt trenger for eksempel ikke avsløre om du er hjemme eller ikke, for du kan godt sitte hjemme i mørket, kommenterer Horn.
– Men hvis folk med uærlige hensikter kan holde øye med både elektrisitets- og vannforbruket ditt, er det lett å se når du ikke er hjemme – og når det lønner seg å gjøre innbrudd, påpeker Frank Eliassen.
Teknologiutviklingen skaper altså økte muligheter for at persondata kommer på avveie og kan misbrukes, men det ønsker CityZEN-forskerne å løse ved å gi enkeltmenneskene full kontroll over hvordan deres egne data brukes.
Borgerne skal eie egne data
Grunntanken bak forskningen er nemlig at det er borgerne selv, ikke Hafslund eller vannverket eller kollektivselskapet, som skal eie persondataene.
– Prosjektet vårt bygger på en hypotese om at sikker og trygg datadeling åpner for mange nye muligheter, ikke bare for bedriftene og de offentlige virksomhetene, men også for de enkelte innbyggerne. Hovedtemaet er å bruke de dataene som finnes i fremtidsbyen på en måte som er til både byens og innbyggernes beste, oppsummerer Eliassen.
– Hvis vi skal realisere de mulighetene vi ser for oss, må borgerne og forbrukerne ha tillit til at persondata blir brukt til deres eget beste. Vi skal ikke legge til rette for flere skandaler av typen Cambridge Analytica, som samlet inn data fra flere millioner Facebook-profiler og brukte dem til målrettet politisk reklame uten å innhente samtykke, tilføyer Geir Horn.
En av målsetningene er å utvikle en teknisk løsning hvor alle dine persondata er lagret på en kryptert måte, og det er bare du som har hovednøkkelen.
– Hvis du vil utveksle data med en aktør som har noe å tilby deg, ser vi for oss en slags «personlig dataassistent» som håndterer dette på dine vegne. Denne assistenten skal gjøre det enkelt for deg å «handle» med dine data i et digitalt marked, der dine data også kan få en kommersiell verdi, utdyper Eliassen.
(artikkelen fortsetter under)
Stor jobb å analysere
Partnerne som står bak CityZEN har blinket ut fire områder hvor de ønsker å bidra til utviklingen av nye tjenester: Offentlige tjenester, nye energiløsninger, helse og velvære samt urban transport.
Frank Eliassen og Geir Horn ser blant annet for seg at kollektivtransporten i de store byene kan bli mye mer brukervennlig.
La oss si at du bor på Kolbotn og jobber på Blindern – skal du da ta toget til Oslo S eller til Nationaltheatret før du bytter til T-banen? Eller kanskje det finnes en buss hvor det er sannsynlig å få sitteplass selv om du reiser midt i rushtiden?
– I dag er det en ganske stor jobb å gjennomføre analyser i sanntid for å svare på slike spørsmål, og dessuten er kollektivselskapenes rutetabeller temmelig statiske.
– Fremtidens kollektivtransport kommer blant annet til å handle mer om «buss på forespørsel», hvor bussen ikke har en fast rutetid, men henter deg når du trenger det og frakter deg dit du skal. Det pågår allerede et forsøksprosjekt med dette i Nordre Aker i Oslo, forteller Geir Horn.
– «Buss på forespørsel»
– «Buss på forespørsel» forutsetter at kollektivselskapene sitter på en mengde informasjon om hvor de reisende bor, hvor de skal, når de skal reise og så videre. Dette kan forøvrig forandre seg fra dag til dag. Hvis det for eksempel er landskamp på Ullevål på torsdag, sier det seg selv at det bør settes inn flere busser som kan frakte fotballsupporterne til og fra, tilføyer Eliassen.
– Det går også an å se kollektivreisene og energibruken i sammenheng. Tenk deg for eksempel at Ruter eller Kolumbus legger merke til at du er på vei hjem fra jobben, og så kan Ruter gi beskjed til Hafslund slik at de skrur opp varmen i stua. Jeg sier ikke at det er akkurat slike innovasjoner vi skal utvikle, men dette illustrerer i alle fall hva man kan oppnå med datadeling, tilføyer Eliassen.
Stavanger kommune, som er en av partnerne i prosjektet, har estimert at cirka 30 prosent av kommunens budsjett brukes til helse og velferdsformål – og de demografiske trendene peker i retning av at utgiftene vil bli enda større i årene som kommer.
Det er derfor stort behov for å effektivisere helsevesenet, noe som blant annet kan skje ved å dele sensitiv personinformasjon.
– Det er den konkrete situasjonen som avgjør hva du ønsker å dele av data. Hvis du for eksempel er i en ambulanse på vei til sykehuset, vil du antakelig ønske at sykehuset har tilgang til hele legejournalen din. Men hvis du bare har fått magesjau på en sydentur, holder det at legen får informasjon om hvilke medisiner du allerede bruker, foreslår Geir Horn.
Tryggere hverdag
– Eller tenk deg at du er verge for en eldre slektning som er i ferd med å bli dement, men som fortsatt bor alene hjemme. Da kunne det være praktisk hvis kaffetrakteren hans overførte informasjon til deg om når den blir slått av eller på, eller om smarttelefonen hans delte GPS-koordinatorer med deg.
– Da kan du være sikker på at han har stått opp og at alt er i orden – og at han ikke er i ferd med å gå seg vill i skogen.
– Slike tjenester kan gjøre hverdagen tryggere for slektningen din og føre til at du selv er mindre bekymret. Men samtidig er alt dette personsensitive data som ingen uvedkommende må få tilgang til, sier Eliassen.
De to forskerne understreker at Norge allerede har en høy grad av digitalisering – som skaper store muligheter.
– Vi kjøper billettene våre på mobiltelefon, bruker elektroniske betalingstjenester, har apper som gir oss rabatter i dagligvareforretningene og så videre. Alt dette gir oss muligheten til å ta en internasjonal lederrolle, slik at de løsningene vi utvikler, kan gi norske bedrifter et fortrinn i et internasjonalt marked.
Har med Brønnøysundregistrene
– Derfor er det hyggelig at vi allerede har både Verdensbanken og flere store internasjonale bedrifter med som partnere, forteller Horn.
Men det er ikke bare utenlandske bedrifter som har sett lyset: Også norske offentlige aktører som Brønnøysundregistrene og flere kommuner er med.
– Vi vet for eksempel at Oslo kommune sitter på en masse data om byens borgere, men det er vanskelig å dele disse dataene med andre aktører uten å komme i konflikt med personvernet og andre reguleringer. Dessuten er det vanskelig å dele data mellom etater i den samme kommunen, blant annet fordi datakoding og datamodeller varierer.
– Men hvis vi utvikler tekniske løsninger for deling og integrering av data på tvers av etater, samtidig som personvernet blir ivaretatt, skapes det nye muligheter for å utvikle bedre kommunale tjenester, spår Eliassen.
Oslo kommune har beskrevet en slags fremtidsvisjon i animasjonen Historien om Tim, som beskriver hvordan kommunens tjenester følger borgerne omtrent fra vuggen til graven.
(artikkelen fortsetter under)
Sensorer i kumlokk
Animasjonen viser flere fiffige løsninger for situasjoner i livet som i dag er kompliserte: Å velge sykehus til fødsel. Å søke barnehageplass. Helsekort, sykehjem – dette er i videoen løst elegant og smidig på mobilen, i stedet for komplisert og irriterende og på papir.
På et litt enklere nivå er Stavanger kommune i ferd med å installere sensorer i kumlokkene for å holde øye med vannmengdene, flomfaren og behovet for vedlikehold. Det neste skrittet kan bli å installere sensorer på søppeldunkene, slik at de varsler automatisk når de begynner å bli fulle.
Da kan renovasjonsetatene i de store befolkningssentrene optimalisere søppelhentingen istedenfor å kjøre etter faste ruter og sjekke søppeldunker som kanskje bare er halvfulle.
Forskerne kommer også til å utforske hvordan datadeling kan løse problemene rundt lading av elbiler. Salget av elbiler har nå økt så mye at halvparten av de som har kjøpt ny bil i 2018, valgte elektrisk, og dermed har også kampen om ladeplassene blitt mer intens.
Men overgangen til en elektrisk bilpark kommer til å skape også andre typer problemer – som best kan løses med datadeling.
– I et borettslag med mange elbileiere kan ikke alle lade for fullt samtidig, for da ryker sikringene. Jeg har jo heller ikke behov for å lade bilen med en gang hvis jeg ikke skal bruke den igjen før i morgen tidlig.
– Men hvis Frank skal av gårde i kveld, må han ha fulladet bil i løpet av et par timer. Hvis ladepunktene skal kunne håndtere slike individuelle behov, må energiselskapene ha tilgang til informasjon om bilen din, hvor mye strøm du har igjen, hvor mange andre som jakter på ladepunkter i det samme området og mye annet, forteller Horn.
GreenCharge
– Du kan også tenke deg at ladingen av elbiler og andre strømforbrukere kan spille på lag. Borettslaget Røverkollen i Oslo er med i EU-prosjektet GreenCharge og er blant annet i ferd med å teste ut en koordinering mellom elbil-laderne og oppvarmingen av borettslagets varmtvannsbereder.
– Det går for eksempel an å skru av varmen der i en kortere periode hvis det plutselig kommer veldig mange som skal lade bilen samtidig, tilføyer Eliassen.
Målet med CityZEN-prosjektet er altså å skape et bedre liv i byene, noe som også blir signalisert i prosjektets navn.
– Vi tok utgangspunkt i det engelske ordet for borger, citizen, og gjorde om den ene i-en til en y for å signalisere at dette handler om livet i byene.
– Og så skrev vi den siste stavelsen med store bokstaver for å vekke assosiasjoner til den asiatiske zen-filosofien. Den handler jo nettopp om livskunst, om hvordan man kan skape et bedre liv med mindre stress når teknologien spiller på lag med borgerne, forklarer Eliassen.
Geir Horn og Frank Eliassen understreker at CityZEN ikke handler om at teknologer skal sitte i sitt lønnkammer og utvikle løsninger som deretter skal leveres ut til befolkningen. Her blir det isteden lagt vekt på at de fremtidige brukerne – folk flest – skal være aktivt med i hele utviklingsløpet.
EU-finanisert
Prosjektet har derfor også en egen samfunnsvitenskapelig del, som ledes av professor Monika Büscher ved Lancaster University. Hun sitter også i en referansegruppe for prosjektet Smart Mobility Suburbs på UiOs samfunnsvitenskapelige fakultet.
– Monika Büscher var også involvert i et prosjekt hvor vi så på teknologi for blålys-selskapene. Hun er blant annet opptatt av at nye tekniske løsninger skal være støttende for dem som skal bruke dem istedenfor å by på plunder og heft. Vi trenger ikke flere løsninger av den siste sorten, forteller Geir Horn.
Frank Eliassen og Geir Horn er henholdsvis visedirektør og arbeidspakkeleder ved UiO for CityZEN. De er allerede i gang med forskning på mange av de løsningene CityZEN har behov for i andre pågående prosjekter. I september 2019 sendte initiativtakerne også en søknad til Norges forskningsråd om å bli et Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI).
– Vi kommer til å bygge videre på det store og EU-finansierte Triangulum-prosjektet, hvor Stavanger jobbet sammen med Manchester og Eindhoven for å utvikle en teknologi for «Smarte byer». Nå kommer altså Oslo inn som Norges største by, med de utfordringene som følger av en større skala, oppsummerer Eliassen.
