Get kunngjorde i juli 2012 at alle kundene skulle få tilbud om IPv6 innen utgangen av det samme året. Slik gikk det likevel ikke.
Fem år senere er det fortsatt mye sluttbrukerutstyr som ikke støtter moderniseringen som skal sikre videre vekst for internett.
Nå vedgår bredbåndsleverandøren at lansering til alle viste seg å være vanskeligere å få til enn antatt. Det er også bare en liten andel av kundene deres som har tatt i bruk internettprotokollen, som på sikt vil erstatte dagens mest utbredte versjon, IPv4.
– I etterkant ser vi at det var litt prematurt å gjøre en bred lansering av IPv6 i 2012, sier pressekontakt Øyvind Husby i Get.
Kunder av selskapet har kontaktet digi.no og vist til at Get fortsatt ikke kan tilby hjemmesentral med IPv6. Kundeservice oppgir at de tester nytt utstyr med slik støtte, men det er uvisst når erstatningen er klar til bruk.
Felles løft
Get legger ikke skjul på at de mener innføring at IPv6 er «viktig for internetts framtid».
For å lykkes mener Husby at man avhengig av at alle aktører, både internettleverandører og utstyrsprodusenter bidrar.
– Det har vist seg at det er mye sluttbrukerutstyr som har problemer med IPv6, dette gjelder spesielt tredjeparts utstyr, spesielt tredjeparts rutere, som er helt utenfor Get sin kontroll, sier han.
Kunder med utstyr av typen Get Box II og EPC 3010 har derimot siden 2012 kunnet ta i bruk IPv6. Flere modeller skal dessuten ha fått støtte fram mot 2015.
– Det er flere generasjoner med utstyr blant våre kunder. Noen utstyrsmodeller støtter IPv6 og noen gjør det ikke. På en del utstyr kan også kundene selv velge. Eksempelvis vil kunder med en Get Box II selv kunne skru IPv6 av og på inne i administrasjonsgrensesnittet.
– Må fungere feilfritt. Mange har opplevd problemer
Ifølge Husby jobber Get aktivt med å bytte ut eldre utstyrsmodeller hos kundene. De har også fokus på at nye modeller skal støtte IPV6, for å være tilpasset fremtiden.
– For at vi skal rulle ut IPv6 til alle våre kunder så er vi avhengig av at alt av utstyr, og alle tjenester, fungerer feilfritt.
– Det har generelt tatt lang tid for IPv6 å få utbredelse blant internettilbyderne, og derfor har det vært utfordrende å få utstyrsprodusenter til å ha fokus nok på å lage løsninger som fungerer feilfritt, retting av bugs etc. På grunn av at mange kunder har opplevd problemer har vi valgt å ikke tvinge kundene våre til å bruke IPv6, men mange kunder kan selv velge om de vil ha IPv6 eller ikke, sier Øyvind Husby.
Tomt adresserom
Verdens regionale forråd av IPv4-adresser er så godt som tømt. digi.no har i mange år skrevet om den nødvendige overgangen til IPv6, som i motsetning til iPv4s 4,3 milliarder unike adresser har et tilnærmet «uendelig» adresserom.
De to adresseregimene kommer til å leve side om side i overskuelig fremtid, men i påvente av overgangen vil IPv4-ressurser nødvendigvis bli stadig vanskeligere å oppdrive.
Ressursknappheten har skapt et gråmarked for kjøp og salg av IPv4-adresseblokker, som da norske Altibox betalte en ukjent sum for drøyt 130.000 britiske IP-adresser for et par år tilbake.
Å frigjøre ubrukte adresser eller -blokker, ved å legge interne endepunkter bak et NAT-oppsett (Network Address Translation) der lokale klienter får én felles offentlig IP-adresse, gjør det likevel mulig å hekte enda flere på internett under det gamle adresseregimet.
- Internettets «far»: IPv4 skulle egentlig bare brukes i et eksperiment
