BEDRIFTSTEKNOLOGI

Gigantisk marked for norsk grafikkteknologi

ARMs norske avdeling går så det suser. Les reportasjen fra digi.nos besøk.

Harald BrombachHarald BrombachNyhetsleder
23. des. 2011 - 07:36

TRONDHEIM (digi.no): Mye av den rasende utviklingen som har skjedd innen smartmobilindustrien de senere årene, skyldes det britiske selskapet ARM. Selskapet designer blant annet CPU-arkitekturen som nesten samtlige smartmobiler og nettbrett benytter.

Etter hvert som det kreves stadig mer ytelse av mobile enheter, spiller også grafikkprosessorene (GPU-er) en større rolle. ARM tilbyr også dette, i konkurranse med flere andre levandører, og disse kretsene designes i Norge.

I 2006 kjøpte ARM trondheimselskapet Falanx, som ble etablert av fire studenter i 2001. I 2005 hadde selskapet lansert GPU-en Mali 55, som med sine 1 kvadratmillimeter var verdens minste GPU. I 2007 ble selskapet innlemmet i ARMs Media Processing Division. Avdelingen, som ligger rett ved jernbanestasjonen i Trondheim, er i dag den største avdelingen innen denne divisjonen og den fjerde største totalt, utenom hovedkontoret i Cambridge. Dette forteller Kjetil Sørensen, daglig leder for ARM Norway, og Paolo Stanisci, sjef for programvareutvikling, til digi.no.

Vekst

Satsingen på den norske avdelingen vises tydelig gjennom økningen i antallet ingeniører. Fra 2008 til 2010 vokste antallet fra 20 til 65. Nå er det 82 ingeniører ansatt, et antall som vil vokse til omtrent hundre i 2012.

Bakgrunnen for veksten er videreutviklingen av Mali-teknologien. Utgaven som i dag benyttes, Mali-400 MP, er stort sett bare basert på samme arkitektur som forgjengerne, men er optimalisert ytterligere og støtter flere kjerner.

Denne GPU-en fikk i mai betydelig oppmerksomhet da det ble kjent at den brukes i Samsungs daværende toppmodell, Galaxy S2. Men ifølge Sørensen er den også solgt til omtrent 50 andre kunder. GPU-en brukes forøvrig også i Samsungs Smart-tver.

Raskere utvikling

I mobilbransjen har det vært tradisjon for å bruke ganske lang tid på å utvikle nye produkter. Tidligere kunngjorde leverandørene nye mobiltelefoner mange måneder før de kom på markedet. Dette er i ferd med å endre seg, og det merkes også hos ARM.

Kjetil Sørensen er daglig leder for ARM Norway. <i>Bilde: Harald Brombach</i>
Kjetil Sørensen er daglig leder for ARM Norway. Bilde: Harald Brombach

– Vi leverer ting som gjerne dukker opp i produkter etter tre til fem år. Med Mali-400 MP tok det bare 2,5 år før den dukket oppi Galaxy S2, forteller Sørensen. Han legger til at selskapet planlegger fem til ti år fram i tid med produktutvikling.

ARM produserer knapt noen brikker selv. I stedet lisensierer selskapet ut teknologier og arkitekturer. Selskapet får lisensinntekter for hvert solgte produkt som inneholder ARM-teknologi. Det er ikke få.

– Det ble solgt 6,1 milliarder ARM-baserte brikker i 2010, sier Sørensen og viser til prognoser som antyder at i 2014 vil selges tre milliarder produkter som potensielt vil bruke en ARM-basert GPU.

– Folk velger ARM fordi vi bruker mest på forskning og utvikling, hevder Sørensen. Selv om Mali-400 MP brukes i svært moderne mobiltelefoner, har selskapet allerede kommet med to nyere og langt raskere Mali-generasjoner, henholdsvis T604 og T658. Sistnevnte kan utstyres med åtte kjerner.

– Vi konkurrerer også om ytelse, energieffektivitet og areal. Vi er gode på ytelsestetthet, altså ytelse per areal, sier Sørensen.

Kompetanse

Selv om GPU-er er maskinvare, er det programvaregruppen som er størst hos ARM Norway. Dette skyldes at selskapet utvikler programvare på en rekke nivåer, fra lavnivå drivere og opp til API-nivå. De leverer også verktøy for blant annet debugging og integrasjon.

– Vi er spesielt sterke på OpenGL ES, mener Sørensen. Dette er den åpne grafikkstandarden som i stor grad brukes av mobile enheter. Tom Olson i ARM er formann for OpenGL ES-arbeidsgruppen i standardiseringsorganisasjonen Khronos Group.

Maskinvaregruppen er omtrent halve størrelsen til programvaregruppen. De lager kretser lever på FPGA-er (field-programmable gate array). FPGA-ene er spesiallaget på grunn av store krav.

En annen viktig gruppe driver med testinger.

– Der det tar uker å designe, tar det tilsvarende mange måneder å teste, sier Sørensen.

Som digi.no nylig skrev, er det ikke enkelt for ARM Norway å finne nordmenn med riktig kompetanse. Derfor er det etter hvert ganske mange nasjonaliteter i selskapet.

For å få flere fra blant annet Norge til å velge en utdannelse som er relevant for ARM Norway, deltar selskapet på tilstelninger hvor det samles unge mennesker med et godt utgangspunkt.

– Mange av ingeniørene, spesielt på programvaresiden, har dette også som hobby på friden. Derfor er vi litt på The Gathering og i enda større grad ved arrangementer i tilknytning til demoscenen i Norge, Sverige og Finland. Vi var også sponsor for årets Norwegian Game Awards, forteller Sørensen.

Ved slike arrangementer treffer selskapet unge mennesker som ofte ikke har valgt utdannelse og yrkesvei ennå. Det gir mulighet for å påvirke valgene.

Framtidige løsninger

Sørensen og Stanisci er naturlig nok ikke like villige til å snakke om hvilke planer selskapet har for framtidig teknologi, men nevner likevel en rekke områder hvor det kan gjøres forbedringer.

– Prosessteknologi er én side. Basert på kunnskap fra dagens produkter kan man gjøre tilpasninger. Man kan ha bedre busser og bedre systemintegrasjon. Ytelsen er veldig avhengig av systemet rundt, forteller de to.

– Vi bruker mye tid på å finne opp ting, for eksempel nye algoritmer. Andre områder som kan bidra til økt ytelse er bruk av cachesystemet, støtte for nye API-er, 64-bits teknologi og flere kjerner. Vi kjemper fortsatt med Moores lov.

Resultatet av dette er at det kan vises flere piksler på skjermen, men det avhenger også av at skjermteknologien videreutvikles. Mer ytelse åpner også for nye bruksområder. Stanisci nevner blant annet utvidet virkelighet («augmented reality»).

– Dette er mye mer krevende enn forhåndsgenererte spill.

Mer ytelse åpner også for nye ideer.

– Vi regner med at det vil komme mange nye selskaper som baserer produkter på de nye grafikkmulighetene, sier Stanisci, men legger til det er viktig med skalerbare produkter til ulike behov.

Ett område han nevner spesielt, er automatisering i hjemmet.

– Det bør lages en åpen standard for dette. Det er en trend at man går vekk fra proprietære løsninger, mener han, og ser ikke bort fra at en slik standard kan etableres innen Khronos Group.

Blant mulighetene Stanisci og Sørensen ser for seg, er at man blir varslet når vaskemaskinen eller steiken i ovnen er ferdig, selv når man er ute for å se at poden spiller fotballkamp.

    Les også:

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.
Tekjobb
Se flere jobber
Tekjobb-Indeksen 2024!
Les mer
Tekjobb-Indeksen 2024!
Tekjobb
Få annonsen din her og nå frem til de beste kandidatene
Lag en bedriftsprofil
En tjeneste fra