I slutten av mars vil oslobedriften Max Manus legge fram erfaringene fra et pilotprosjekt for talegjenkjenning på røntgenavdelingen ved Ringerike sjukehus. Bedriften sier at det løpende inntrykket er svært positivt. Utviklingssjef Steinar Johnsen tror systemet vil bli installert ved et stort antall norske sjukehus innen få måneder, og at 2003 følgelig vil bli et gjennombruddsår for norsk talegjenkjenning.
– Våre talegjenkjenningssystemer er utviklet med utgangspunkt i teknologi fra Philips, sier Johnsen. – Vi startet med Danmark der vi tok en første runde innen radiologi og patologi i fjor. I oktober startet vi med norsk talegjenkjenning innen radiologi.
Max Manus har lang erfaring med analoge og digitale dikteringssystemer, og har et stort kundesegment innen helsesektoren. Skrittet til talegjenkjenning for leger er logisk.
– Vi mener det er riktig å satse innen bestemte nisjer for talegjenkjenning. Leger er vant med å diktere, og talegjenkjenning innebærer at de kan få ferdige utskrifter langt raskere enn ved å gå veien om kontorpersonale.
Fagløsninger innen talegjenkjenning må kunne gi tekst som er nærmest 100 prosent korrekt. Radiologi er skilt ut som eget område på grunn av den spesielle terminologien. Denne ligger inne i systemet, og bidrar til å øke treffprosenten. Samtidig reduseres tiden som systemet trenger for å tilpasse seg den enkelte legen. Et par minutters prøvediktat er nok. Deretter ”lærer” systemet mer og mer etter hvert som det brukes, og treffprosenten nærmer seg idealet.
– Legene kan bruke systemet på forskjellige måter. Noen er veldig ivrige, og ønsker å sjekke teksten og godkjenne den med en gang de er ferdige med å diktere. De fleste venter med å godkjenne den til de har fått teksten vasket av en sekretær. Men på kveldstid eller i helger da det ikke er sekretærer tilgjengelig, bruker de gjerne ett minutt eller to ekstra for å få teksten ferdig.
Brukerne kan selv bestemme hvorvidt de vil la talegjenkjenningen bare gjelde selve diktatet, eller om de også vil styre hele systemet med sin tale.
– I mange tilfeller opplever legene at det er enklere å bruke et tastatur, enn å slite med muntlige instrukser til systemet. Men de kan selv velge.
Hvor raskt andre sykehus kan ta i bruk talegjenkjenning, er delvis avhengig av i hvilken utstrekning røntgensystemet er tilrettelagt for integrering med talegjenkjenning. Det er mange typer røntgensystemer i norske sjukehus, noen krever omfattende tilrettelegging, mens andre kan integreres nærmest uten videre.
Max Manus vil følge opp røntgensystemet med et allment legesystem som Johnsen kaller ”multimedical”, beregnet på en rekke dikteringsbehov, blant annet pasientjournaler. Etter det kan det komme på tale med et annet fagområde, nemlig advokater, men dette er ikke avgjort ennå.
Kostnadsrammen for det norske talegjenningsprosjektet til Max Manus har vært rundt ni millioner kroner. Staten har bidratt med et par millioner kroner i direkte støtte. I tillegg er det kommet delfinansiering fra SND.
– Inntjeningen vår er allerede sikret, sier Johnsen. – Vi kommer til å tjene penger mens vi holder på med radiologi-delen, selv om den retter seg mot maksimalt 600 leger i Norge. Erfaringene våre med ”multimedical” i Danmark, er at det der går med et pent overskudd. 2003 vil avgjort bli et gjennombruddsår for talegjenkjenning i norske sjukehus.
