Gjensidige er i ferd med å si farvel til konsulentselskapene. Nå skal det norske forsikringsselskapet ansette 40 nye IT-folk som skal erstatte konsulentene selskapet tidligere har benyttet seg av. Det skriver DN.
Ifølge konsernsjef Helge Leiro Baastad skal de nye IT-hodene være med å utvikle nye, smarte løsninger for kundebehandling.
Ute etter sikkerhets- og AI-folk
Derfor er de ute etter mennesker med kompetanse om selvbetjeningsløsninger, sikkerhet og robotisering.
– Dette er kompetanse som mange vil ha. Vi søker og så får vi se hvor sterkt merkevaren vår står, sier Baastad til DN.
Ifølge ham er satsingen på egne ansatte strategisk viktige for forsikringsselskapets kjerneområder. Den administrerende direktøren mener det er viktig å kunne følge utviklingsprosessene nøye, og for å gjøre det må man ha egne folk på prosessene.
– Det vil si at en del konsulenter som vi til nå ha «kjøpt ute på byen» blir erstattet av egne ansatte, sier han til DN.
Studietur til USA
Konsernledelsen i Gjensidige har nylig vært på studietur i USA med digitalisering som hovedtema.
Forsikringsselskapet tror ikke videre digitalisering vil koste mange nåværende jobber. Baastad sier han tror digitalisering er en viktig forutsetning for ordinær konkurransekraft.
Ifølge ham vil rett bruk av teknologi effektivisere prosessene.
Staten brukte seks milliarder på IT-konsulenter
I 2015 brukte staten seks milliarder kroner på bruk av IT-konsulenter. Nav er ett av stedene der det har gått mer penger til konsulentvirksomhet enn ment. Nå tar Nav grep, og det statlige velferdsorganet i ferd med å kutte drastisk ned på konsulentvirksomheten.
– Vi har gjort en vurdering av hva vi skal bruke markedet til, nå ønsker Nav å komme tettere på koden der vi ikke får kjøpt hyllevare. Over tid skal vi ikke lage løsninger som markedet kan tilby oss, men vi får ikke kjøpt et norsk pensjonssystem på boks. Prosessene og IT-behovene til Nav er unike, sier IT-direktør Torbjørn Larsen i Nav til digi.no.
Selv om Nav er på bedringens vei spydde statlige virksomheter inn 12 milliarder kroner inn i konsulentselskapene i 2015, ifølge Riksrevisjonen.
Sopra Steria er ikke bekymret
Men selv om flere virksomheter nå går mer og mer bort fra konsulentbruk, opplever ikke Norges største konsulentselskap en nedgang.
– Det er ikke noe nytt av store organisasjoner styrker IT-avdelingene sine. Alle virksomheter har digitalisering på sin agenda. At flere ser behov for flere ansatte internt er selvfølge, sier kommunikasjons og markedsansvarlig Kristin Blix-Elton i Sopra Steria til digi.no.
Ifølge Blix-Elton ser Sopra Steria faktisk økt etterspørsel fra det offentlige og private næringslivet.
Eksperthjelp utenfra kan være kritisk
Hun mener eksperthjelp utenfra kan være virksomhetskritisk for mange selskaper.
– Konsulenter er en gunstig økonomisk løsning både på korte og lengre oppdrag. Mange ser verdien konsulentene kan bidra med i tillegg til egne ansatte. Vi er ikke redd for at dette påvirker oss i det hele tatt, konstaterer hun.
Utgifter til konsulenter framgår ikke direkte av statlige regnskaper, men undersøkelser Riksrevisjonens har gjort viser at bruken er omfattende.
– En del virksomheter har en betydelig bruk av konsulenter. Da er det viktig å ha en overordnet strategisk avklaring av hvilke oppgaver konsulenter skal brukes til. To tredeler av de virksomhetene vi har undersøkt, mangler dette, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.
IKT-prosjekter lyktes ikke som forventet
Han mener både anskaffelse, oppfølging og læring av konsulentbistand kan bli bedre. I tillegg er det ifølge revisjonen for lite bruk av støtteverktøy som veiledere, standardkontrakter og metodikk for gjennomføring.
– Vi ser at en betydelig andel av statlige IKT-prosjekter ikke har lyktes som forventet, og konsulentbruken har derfor ikke vært så effektiv som den burde, sier Foss.
Administrerende direktør Heide Austlid i IKT-Norge sier at det er svært viktig for alle selskaper å ha solid intern kompetanse. Hun mener samtidig at det ikke er en positiv trend at flere og flere offentlige selskaper ønsker å utvikle løsningen sine selv.
– Det er en økende trend i det offentlige at man skal utvikle mer og mer selv, konstaterer hun til digi.no.
Det offentlige vil utvikle mer selv
Austlid og IKT-Norge mener det er avgjørende for bransjen at man klarer å opprettholde et fritt og uavhengig marked som bygger på kompetanse.
Den administrerende direktøren er bekymret for en trend der bransjeorganisasjonen ser at det offentlige stjeler de skarpeste hodene for å bygge opp kompetente miljøer internt.
– Ofte kapres seniorene fordi et av kravene i de offentlige anbudene er at man har lang erfaring. Det henger ikke på greip kompetansemessig. Det er viktig at det offentlige har solid internkompetanse, men det bør ikke gå på bekostning av resten av næringen, sammenfatter IKT-Norge-direktøren til digi.no.