HELSE-IT

God effekt av virtuell virkelighet som terapi

Det startet med en studentoppgave og nå lager oppstartsbedriften Fornix VR-programmer til sykehus, helsetjenester, skoler og studentsamskipnader som tar i bruk virtuell virkelighet for å bedre den psykiske helsen til folk.

Fobier kan kureres med eksponeringsterapi, altså at du eksponeres for det du er redd for og at dette skjer på en trygg måte sammen med en terapeut. Ved hjelp av VR-teknologi kan for eksempel edderkoppfobi overvinnes ved at du lærer deg å forholde deg til virtuelle edderkopper.
Fobier kan kureres med eksponeringsterapi, altså at du eksponeres for det du er redd for og at dette skjer på en trygg måte sammen med en terapeut. Ved hjelp av VR-teknologi kan for eksempel edderkoppfobi overvinnes ved at du lærer deg å forholde deg til virtuelle edderkopper. Foto: Colourbox/Fornix
Idun Haugan, Gemini.no
6. apr. 2024 - 17:00

Ifølge Folkehelseinstituttet vil omtrent en fjerdedel av befolkningen oppleve angstlidelser i løpet av livet. Det betyr at svært mange vil ha behov for terapi og psykologhjelp. Eksponeringsterapi er en mye brukt metode for å jobbe med angstlidelser av forskjellig slag.

Men det er flere utfordringer: Helsevesenet har på langt nær nok ressurser til å møte behovet. Kapasiteten er sprengt og vel så det.

Det er dessuten mange situasjoner innen eksponeringsterapi som krever at pasient og behandler oppsøker spesielle steder som eksempelvis folkemengder, åpne plasser og høyder.

Her kommer VR-teknologi inn som et effektivt hjelpemiddel.

Gjennom virtuell virkelighet kan pasienten eksponeres for situasjoner som vedkommende frykter, for eksempel høyder, samtidig som at dette skjer i trygge omgivelser på behandlerens rom.

Sosial angst kan gjøre en busstur vanskelig å gjennomføre. Gjennom VR-teknologi kan du øve på å ta buss. <i>Foto:  Fornix</i>
Sosial angst kan gjøre en busstur vanskelig å gjennomføre. Gjennom VR-teknologi kan du øve på å ta buss. Foto:  Fornix

Ofte er terskelen for å eksponere seg for angstfremkallende situasjoner gjennom VR lavere for pasienten enn i virkeligheten.

– En VR-basert løsning kjent som Virtual Reality Exposure Therapy (VRET) lar pasienter gå inn i et virtuelt miljø hvor de kan bli utsatt for fryktobjekter på en kontrollert måte. Med dette verktøyet kan profesjonelle terapeuter gi pasientene eksponeringstrening innenfor trygge rammer på terapirommet, sier Viktor Munch Akse og Markus Haraldseid, gründere og daglig ledere i selskapet Fornix i Trondheim.

Sterke bånd til NTNUs innovasjonsmiljø

Fornix springer ut fra NTNU og har sterke bånd til forsknings- og innovasjonsmiljøet ved universitetet. Bedriften utvikler nå en rekke VR-opplevelser og metoder til bruk i forskjellige terapisituasjoner.

 Forskerne Ekrem Misimi (t.v.) og Sverre Herland foran roboten Bifrost, som nå har satt verdensrekord i å lære seg forming av myke objekter.
Les også

KI gjør det mulig å lære roboter nye triks

Dette kan hjelpe folk som har med fobier, sosial angst, generalisert angstlidelse og andre psykiske utfordringer slik som posttraumatisk stressyndrom.

Gründerbedriften er på full fart inn i et marked som nå tar i bruk mulighetene som denne terapiformen byr på. Siden oppstarten i 2020 har selskapet ekspandert fra tre til tretten årsverk, og er nå en landsdekkende leverandør.

Startet med en studentoppgave

Det hele startet med en studentoppgave på NTNU hvor Viktor Munch Akse og Markus Haraldseid samarbeidet. Akse hadde bakgrunn fra fysikk og matematikk, Haraldseid studerte master i informatikk og konkurrerte i VR-utvikling på internasjonalt nivå.

Markus Haraldseid hadde som en del av bacheloroppgaven sin produsert en VR-løsning for trening av nyansatte i oppdrettsbransjen som i dag brukes av NAV.

Dette er kjerneteamet i Fornix. Fra vemstre Markus Haraldseid, Linnea Kårstad, Amanda Heffermehl, Elise Rimer og Viktor Munch Akse. <i>Foto:  Fornix</i>
Dette er kjerneteamet i Fornix. Fra vemstre Markus Haraldseid, Linnea Kårstad, Amanda Heffermehl, Elise Rimer og Viktor Munch Akse. Foto:  Fornix

Studentoppgaven de to samarbeidet om var å utvikle en hypotetisk forretningsidé. De kom raskt fram til at de ville bruke VR og koble dette sammen med psykologi og eksponeringsterapi.

De tok kontakt med psykologiprofessor Stian Solem på NTNUs Institutt for psykologi som forsker på psykiske lidelser og behandling. Solem var positiv til forretningsidéen.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Da euroen kom til Trondheim
Da euroen kom til Trondheim

– VR i terapisammenheng er en god behandlingsform for mange, spesielt i eksponeringsterapi. Det er en anbefalt metode for angstlidelser, og kan gi enklere tilgang til angstprovoserende stimuli som for eksempel fly og høyder, slanger og edderkopper, sier professor Stian Solem.

Terapeutene ble mer positive etter å ha prøvd VR selv

Studentene utviklet en rekke prototyper som psykologistudenter ved NTNU har brukt i sine masteroppgaver. Den ene studien tok for seg høydeskrekk og terapeuters holdninger til bruk av VR.

Mange synes det er ubehagelig med tannlegebesøk – og noen har skikkelig angst for å sette seg i tannlegestolen. Det kan kureres. <i>Foto:  Fornix</i>
Mange synes det er ubehagelig med tannlegebesøk – og noen har skikkelig angst for å sette seg i tannlegestolen. Det kan kureres. Foto:  Fornix

Studien oppsummerer at VR-scenarioene induserte et ubehag som kan sammenlignes med deltakernes rapporterte høydeskrekk i det virkelige liv. Gjentatt trening reduserte ubehag.

Klinikernes holdning til bruk av VR i eksponeringsterapi ble mer positiv etter å ha prøvd VR selv. Studien konkluderer med at den nyeste generasjonen av VR-løsninger har potensial til å forbedre behandlingsalternativer og klinisk tilgjengelighet.

– Nøkkelen er tett kobling mellom teknologer og psykologer

Viktor Munch Akse tok med seg forretningsidéen til Entreprenørskolen ved NTNU, et masterstudium der studenter med ulik fagbakgrunn samarbeider om innovasjon og entreprenørskap. Mange gründerbedrifter springer ut herfra.

Her ble forretningskonseptet videreutviklet og bedriften Fornix tok raskt form.

Artikkelen ble først publisert på Gemini.no.

 

Denne historieforfalskningen er laget med Flux och chatboten Grok, som er integrert på plattformen X (tidligere Twitter).
Les også

Sånn skal generativ KI se ut – ifølge Elon Musk

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.