Problemet med mange websider i dag er at når man kommer inn på en sak, kommer man ikke naturlig videre etter å ha lest den.
Derfor velger stadig flere ISO-standarden som kalles «Topic Maps», eller «emnekart» på norsk. Emnekart er blitt beskrevet som «GPS for informasjonsuniverset», og er altså en standard for å beskrive kunnskapsstrukturer og assosiere dem med informasjonsressurser.
Nettopp bruken av emnekart tror administrerende direktør Mie Jørgensen i Creuna er årsaken til at både Stortinget, Regjeringen og Skatteetaten er de siste tre års vinnere av Farmandprisen for beste offentlige nettsted.
For Stortinget.no, som vant Farmandprisen for beste offentlige nettsted i 2009, var målet at «flere brukere skal komme beriket ut av Stortinget.no». Flere skal finne det de er ute etter og presentasjonen av sakene skal være enkel og intuitiv og gi brukerne mer innsikt i saksbehandlingen. Dette gjelder både hva saken gjelder, prosessen og det endelige resultatet.
I tett samarbeid med Stortingets nettredaksjon, utformet leverandøren Creuna en løsning basert på emnekart. Foruten et omfattende søkesystem, er det i løsningen opptil ti forskjellige måter å navigere seg fram til samme sak og tema på. Dermed blir det enkelt for brukerne å finne fram til relevant saksinformasjon, uavhengig av hvordan brukeren tenker eller hvor vedkommende starter i løsningen.
Emnekartene brukes på nettsted til å presentere brukeren en rekke veier videre med relevant tillegginformasjon.
Leser man for eksempel en artikkel om modernisering av offentlig sektor, vil systemet automatisk foreslå relevante politikere og politiske temaområder som gir brukeren nyttig merverdi.
I juryens begrunnelse ved utnevnelsen av Farmandprisen, sies det blant annet: «Stortinget.no har en imponerende informasjonsbredde og dybde, og viser at nasjonalforsamlingen i hvert fall på nett har åpnet seg for folket det er satt til å tjene».
- Felles for både stortinget, regjeringen og skatteetaten er at de inneholder svært mye kompleks informasjon som skal formidles til hele befolkningen. Ved bruk av emnekart kan brukerne navigere på tvers av hierarkier i løsningene som gjør det lettere å finne fram til det de er ute etter, forteller Jørgensen til digi.no.
På mange store offentlige portaler kommer for eksempel mindre enn 20 prosent av brukerne gjennom løsningenes forsider. Resten finner andre veier inn til innholdet – enten via søkemotorer eller lenker fra andre, eksterne nettsteder.
- Det helt nødvendig å kaste den mentale forestillingen om webtjenesten som et hierarki der forsiden er eneste inngang. I stedet må det dyrkes frem tydelige seksjonssider og navigasjons- og knutepunkter som kan bli tjenestens nye innganger, forklarer Jørgensen.
Det er disse sidene som blir de nye «forsidene» til webtjenesten, og som skal dra brukerne videre inn i tjenesten.
Benytter man søkemotorer som utgangspunkt for sine besøk på nettet betyr det at færre besøkende kommer til webtjenester via forsiden fordi søkemotorene lenker direkte inn i webstrukturen.
En av hovedgrunnene til at en modell med flere innganger fungerer bedre enn et vanlig hierarki, er at hver enkelt inngang kan optimaliseres for seg, mot ulike målgrupper og behov reflektert for eksempel ved ulike spissede «triggerord» som gir bedre treff i søkemotorer.
Ulike mennesker tenker på forskjellige måter. De fleste er flinke til å gruppere store informasjonsmengder, men måten vi grupperer den på, vil ofte være forskjellig. Noen sorterer for eksempel sin musikksamling alfabetisk, noen etter genre, noen etter geografi, noen etter mest spilt og andre bruker en kombinasjon. Det som passer for en person, passer altså ikke nødvendigvis for andre.
Creuna har vunnet to av tre av de siste års Farmandpriser i denne kategorien.
Verdens første emnekartbaserte løsning ble levert av Creuna i 2001. Siden den gang har standarden blitt svært utbredt i Norge, spesielt innenfor offentlig sektor. Årlig arrangeres det også en egen emnekartkonferanse i regi av Den Norske Dataforeningen.
Farmandprisen «Beste nettsted» legger størst vekt på hvilket innhold nettstedet har, og ser i tillegg på om brukervennligheten er god, om nettstedet er tilpasset målgruppen, i hvilken grad nettstedet er synlig på Internett og brukerens opplevelser ved bruken av nettstedet.
