Alle snakker om «skyen». Men ikke alle tenker over at skyen i virkeligheten er store haller fylt med servere og harddisker som leverer data til alle mobil- og nettapplikasjonene våre via kraftige nettverk.
Når noen «går ut i skyen», leier de en liten del av den enorme prosessorkraften og datakapasiteten til disse enorme datasentrene.
Det innebærer også at det ligger mye penger i å kunne bygge og drive de datasentrene som skyen består av. Her er Amazon Web Services overlegent størst når man ser på den delen av skyen som betegnes som Infrastructure-as-a-Service i den offentlige skyen. Bak betegnelsen ligger det bare at Amazon er best til å selge virtuell serverkapasitet i et datasenter der kundene deler på maskinvaren.
Den enorme skyen til Amazon er unnfanget av et firma som har røttene sine innenfor netthandel, og en ny utfordrer fra en annen bransje er nå for alvor på vei inn på kamparenaen.
Les også: Google: Alle skal kunne bruke kunstig intelligens (version2.dk)
Google skifter strategi
Google, som tjener milliarder på annonser i forbindelse med søk på internett, har ambisjoner om å skaffe seg en stor andel av det markedet som Amazon for tiden dominerer.
Denne ambisjonen ble veldig tydeliggjort da Google tidligere denne måneden arrangerte konferansen Google Cloud Next med rundt 10 000 deltakere – en konferanse som hadde vokst fra et mye mindre arrangement året før.
Målgruppen var kunder og partnere, og det signaliserer en endring av Googles strategi.
– Google har noen gode teknologier, men mangler fremdeles et sterkt partnernettverk som kan få teknologien ut til kundene og integrere det i infrastrukturen, sier sjefanalytiker Anders Elbak i analysefirmaet IDC.
30 milliarder dollar på skyen
Google er nå i den litt paradoksale situasjonen at selskapet har en av de største skyene – hvis ikke den aller største – hvis man teller servere, lagring og nettverk sammenlagt.
Det aller meste brukes til å drive Googles egne tjenester, og spesielt søketjenesten og YouTube. Men det innebærer også at Google bruker store summer og masse arbeidskraft på å utvikle sky-teknologier og bygge opp datasentre. I prinsippet bør det altså ligge godt til rette for at Google kan selge kapasitet og ekspertise.
– Vi har investert 30 milliarder dollar i infrastrukturen vår. Vi har pengene, og vi har teknologien, sa styreformannen i Google, Eric Schmidt, på Google Cloud Next.
Men virkeligheten er ikke slik for Google akkurat nå. Analysefirmaet Gartner plasserer riktignok Google på en tredjeplass innen Infrastructure-as-a-Service for «public cloud», men det er ikke i samme divisjon som Amazon og Microsoft, som er de to eneste som ligger i den «magiske kvadranten» i Gartners analyse fra 2016.
Google har altså visjonene, men har et godt stykke igjen for å gjennomføre dem.
På konferansen snakket Google først og fremst om selskapets egen sky. Den virkelig store konkurrenten, Amazon, ble bare så vidt nevnt, og det var i forbindelse med at Google avfyrte det siste skuddet sitt i en priskrig som har rast blant sky-tilbyderne det siste året på en helt rå ytelse innen serverkapasitet.
Kunstig intelligens
Når vi ser at de tre største tilbyderne av skytjenester er Amazon, Microsoft og Google, kommer det uunngåelig et spørsmål: Hvor er HP, IBM eller Dell? Svaret er at de fremdeles leverer innmaten til de store datasentrene, men de har bare i begrenset omfang klart å etablere sine egne store datasentre.
IBM er riktignok fremdeles store innenfor det som kalles managed hosting eller den private skyen, men det er altså internettbutikken Amazon som er størst på salg av datakraft.
Det henger sammen med at maskinvaren ikke lengre er så viktig som før. I dag er maskinvare standardisert gjennom for eksempel Open Compute Project, som Facebook tok initiativet til. På sky-markedet må man skille seg ut gjennom tjenester, programvare og pris.
Amazon har gjort dette ved å være først med selvbetjeningsløsninger. Microsoft har gjort det ved å supplere rå infrastruktur med tjenester fra produktkatalogen til Windows. Og Google vil gjøre det med kunstig intelligens.
– Skyen er ikke lenger bare et sted der en oppstart-virksomhet kan begynne fordi det er billig. Skyen er heller ikke lengre bare et sted der man kjøper ekstra kapasitet, sa sjefen for Google Cloud, Diane Green, på Google Cloud Next.
På konferansen prøvde Google å få dreid samtalen om skyen inn på Googles kjernekompetanser innenfor blant annet maskinlæring og «big data». Google har også utviklet Tensorflow, som omfatter en rekke verktøy til machine learning, samt Big Query, som er Googles verktøy for store dataanalyser.
Les også: Googles Cloud Spanner skal blande det beste fra nosql og relasjonsdatabaser (version2.dk)
Mangler erfaring som leverandør
Ifølge analysefirmaet Synergy Research Group hadde Amazon, Microsoft, IBM og Google til sammen to tredeler av hele sky-markedet i 2016. IBMs andel var primært private skytjenester, og Amazon er tre ganger større enn Microsoft, som er den nærmeste konkurrenten. Men Google hadde den kraftigste veksten i 2016, og det avspeiler at skymarkedet langt ifra er konsolidert.
Google har to spesielle fordeler, spesielt i konkurransen med Amazon. Google har en stor fysisk infrastruktur og mange års erfaring med store datasentre og drift av globale nettverk. Google er også i større grad enn Amazons sky-bedrift et programvarefirma som har utviklet mange av de teknologiene som er grunnlaget for skyen.
For eksempel er tendensen akkurat nå at man går vekk fra den klassiske virtuelle maskinen som simulerer en fysisk server med et fullt operativsystem, og går over til containere, som er mindre enheter som blant annet kan dele operativsystemet med hverandre. Google har her utviklet Kubernetes, som akkurat nå er det mest brukte verktøyet for å styre containere. Men alle disse teknologiene har åpen kildekode, noe blant annet også Microsoft har begynt å bruke.
Google har altså teknologiene, infrastrukturen og pengene. Google har også et godt rykte innenfor kunstig intelligens, men Google har bare begrenset erfaring med å være leverandør til de store bedriftene, som vil være de som skal legge inn de store bestillingene.
Google har en styrke i å kunne tenke som en oppstartbedrift, men det går ikke alltid godt sammen med de tunge bedriftskundene. De er ikke vant til raskt å skrinlegge feilslåtte prosjekter og skifte kurs like kjapt, så Google må overbevise dem om at selskapets tjenester ikke forsvinner på kort varsel – slik som det skjedde med samarbeidsverktøyet Google Wave, som etter knappe tre års levetid ble stengt i 2012.
