Etter flere utsettelser kom Google i går med sitt svar på EU-kommisjonens formelle anklager om at selskapet misbruker sin markedsmakt i søkemarkedet, noe som ifølge kommisjonen gjør det vanskelig for utfordrere å konkurrere og hemmer valgmulighetene til forbrukerne.
I svaret gjør Google det klart at selskapet mener at det ikke er noe grunnlag for kommisjons nåværende konklusjoner, verken når det gjelder fakta, lov eller økonomi.
Bakgrunn: Risikerer bot på 53 milliarder kroner
Juridisk grunnlag?
Kent Walker, juridisk sjef i Google, forklarer Googles holdning med utgangspunkt i at det å forbedre en tjeneste og øke kvaliteten, ikke er konkurransehemmende.
Han skriver at det Google finner spesielt problematisk ved EU-kommisjonens foreslåtte tiltak, er å tvinge Google til å vise annonser som stammer fra og rangeres av andre aktører, inne i annonseplassene på Googles søkesider.
Walker viser til at Bo Vesterdorf, den danske dommeren som tidligere var president for EU-domstolen, har uttalt en aktør bare kan tvinges til levere til sine rivaler dersom aktøren kontrollerer en tilgang som både er essensiell og ikke tilgjengelig andre steder.
Fordi forbrukere kan blitt nådd på svært mange ulike måter via internett, mener Google at slik tvang ikke kan brukes mot selskapet, altså at det ikke finnes juridisk grunnlag for å tvinge selskapet til å endre algoritmene.
EU-forslag:Truet med å dele Google i to
FairSearch
Googles argumenter avvises totalt av FairSearch, som representerer en rekke av Googles konkurrenter i det europeiske søkemarkedet.
– Google har ødelagt konkuransen i dette markedet ved å foretrekke sin egen prissammenligningstjeneste i søkeresultatene, og forbrukere har blitt skadelidende – og har betalt høyere priser – fordi Google kontrollerer prissammenligningsmarkedet, skriver FairSearch i en kommentar til Googles svar på anklagene.
Vant i USA:Google får det tøffere i Brussel
Forliksforslag
Google har i løpet av de siste årene kommet med flere forliksforslag i denne saken, og EU-kommisjonen har vært nær ved å godta dem. Det er et utvalg av Googles konkurrenter som har satt foten ned og blant annet sagt forliksforslagene ville gjøre situasjonen enda verre for dem enn den er.
Hadde de godtatt forliksforslagene, kunne saken ha vært over nå. Men når Google nå avviser hele grunnlaget for anklagen, og dermed trekker tilbake alle forsøk på å komme motpartene i møte, vil selskapet trolig ikke på lenge måtte endre søkesidene i den retning konkurrentene ønsker.
For selv om saken allerede har pågått siden 2010, er det først nå den virkelig starter. Og den videre prosessen vil kunne ta svært lang tid.
Les også: EU snur i søkesaken mot Google
Mange år
Til Wall Street Journal sier Renato Nazzini, en spesialist på europeiske konkurranselovgivning ved King’s College i London at EU-kommisjonen kan komme til å bruke ytterligere 18 måneder eller mer på å komme til en beslutning, nå som Google har svart på og avvist anklagene.
Deretter kan Google utfordre denne avgjørelsen gjennom rettssaker i to europeiske domstoler, noe som kan forlenge saken med ytterligere seks eller sju år, sier Nazzini, som mener at disse sakene som trekker ut i langdrag, ikke er bra for noen.
Dersom Google taper til slutt, vil selskapet kunne bli straffet med en bot tilsvarende inntil 10 prosent av selskapets globale, årlige omsetning. I fjor omsatte selskapet for omtrent 66 milliarder dollar.
Les også: EU til angrep mot Google
Konsekvenser
En slik usikker skjebne kan påvirke selskapets utvikling og drift i hele denne perioden. Samtidig er det lite som tyder på at Google ikke er offensiv i møte med dette.
For konkurrentene er situasjonen muligens verre, i alle fall dersom dagens situasjon faktisk gjør det så vanskelig for dem å konkurrere mot Google som de hevder. For nå er det temmelig klart at situasjonen vil forbli fastlåst i det som kan bli brorparten av et tiår.
Nå skal man ikke helt avvise muligheten for at Google og motpartene kommer til en enighet før det går så langt.
– Vi ser fram til å diskutere svaret vårt og bevisene som støtter dette med kommisjonen, med interessse for å fremme brukervalg og åpen konkurranse, skriver Walker.
Les også: Stor uenighet om Google-saken
