De heter egentlig URL (Uniform Resource Locator), men kalles også nettadresser eller (mindre korrekt) lenker. De er blant de fundamentale teknologiene som forskeren Tim Berners-Lee utviklet på slutten av 1980-tallet, da han fant opp hypertekstsystemet World Wide Web, også kjent som weben.
Nesten alle har brukt en mange ganger, men trolig vet de færreste hva en URL er eller gjør, eventuelt burde gjøre. Til tross for at URL-ene har bidratt sterkt til den enorme suksessen weben har blitt, er det derfor mange som mener at URL-ene egentlig ikke fungerer særlig godt.
Vanskelige å tolke
URL-er kan være temmelig forvirrende, ikke minst URL-en som er krydret med omdirigeringskoder. Da er det ikke lett for vanlige nettleserbrukere å vite hvor webressursen som URL-en peker til, egentlig hører hjemme. I nettleseren til mange mobiler unngår man det problemet. For der er det i utgangspunktet knapt plass til å se annet enn domenenavnet i starten av URL-en.
Så dersom ikke URL-er, hva da? Det er et spørsmål som en gruppe teknikere og sikkerhetsspesialister hos Google nå lufter. I spissen for dette står Adrienne Porter Felt, en teknologileder i Chrome-teamet til Google.
Webidentitet
I et kanskje litt vel spisset intervju med Wired, hvor det i tittelen hevdes at selskapet ønsker å ta livet av URL-ene, forteller Felt hva hun mener er problemet med URL-er.
– Folk sliter virkelig med å forstå URL-er. De er vanskelige å lese, det er vanskelig å vite hvilken del av dem det er meningen man skal ha tillit til. Generelt mener jeg at URL-er ikke fungerer som noen god måte å formidle nettstedidentitet på, innleder hun.
– Så vi ønsker å gå i retning av et sted hvor webidentitet kan forstås av alle, slik at de vet hvem de snakker til når de benytter et nettsted, og at de kan vurdere om de kan stole på dette. Men dette vil bety store endringer i hvordan og når Chrome viser URL-ene. Vi vil utfordre måten URL-er bør vises på, og stiller spørsmål mens vi finner ut den rette måten å formidle identitet på, sier Felt.
Kontroversielt
Hun følger opp i et Twitter-innlegg:
Ikke alle er enige.
Hennes kollega Parisa Tabriz, en teknologidirektør og sikkerhetsspesialist i Chrome-gruppen til Google, sier til Wired at det fortsatt er høyst uklart hva dette initiativet faktisk vil lede til.
– Men jeg vet at uansett hva vi foreslår, så vil det være kontroversielt. Det er blant utfordringene ved en virkelig gammel og åpen og utbredt plattform. Endringer vil bli kontroversielle uansett hvilken form de ender opp med. Men det er viktig at vi gjør noe, for alle er misfornøyde med URL-ene. Det suger, i grunnen, sier Tabriz.
Hun sammenligner dette med initiativet Google tok for å få flere nettsteder til å ta i bruk krypterte forbindelser, altså HTTPS, blant annet ved å markere ikke-krypterte nettsteder som usikre i Chrome. Det ble møtt med mange motforestillinger, men har sammen med blant annet Let's Encrypt bidratt til at godt over halvparten av all webtrafikk leveres kryptert.
Bekymring
Intervjuet har vekket oppsikt og også bekymring. Enkelte påpeker riktignok at hensikten til Google kommer klarere fram av Twitter-meldingen til Felt enn av Wired-intervjuet, mens andre mener at Google på ingen måte forteller hva som er den egentlig planen bak dette og at selskapet har helt andre hensikter enn å forbedre opplevelsen til brukerne.
Men først og fremst handler bekymringen om at dette er noe Google skal gjøre alene. Bekymringene har til en viss grad blitt hørt av Felt.
Felt understreker senere i Twitter-debatten at det dreier seg om et prosjekt som er helt i startfasen, og hvor det i første rekke skal gjøres en hel del forskning. Hensikten med intervjuet og Twitter-meldingene skal ha vært å invitere til en offentlig diskusjon rundt temaet. Felt skriver at hun blant annet ønsker å høre fra akademiske forskere som jobber innen dette feltet, men også fra de øvrige nettleserleverandørene.
Det er fortsatt mye som virker uvisst når det gjelder disse planene. Men det er ingenting som tyder på at Google ønsker å gjøre noe med selve URL-ene. I stedet handler dette om hvordan URL-ene, eller informasjonen de inneholder, blir vist til brukerne.
