Gratulerer med dagen, C64!

«Brødboksen» til Commodore er verdens mest solgte datamaskin.

Suksessdatamaskinen Commodore 64, som fortsatt får mange hjerter til å banke litt fortere. Bilde: Wikipedia

Del

6. jan. 2012 - 13:22

Ingen enkeltmodell av en personlig datamaskin er solgt i flere eksemplarer enn Commodore 64, en etter dagens standard særdeles enkel datamaskin, men som da den kom i 1982 vakte stor suksess hos forbrukere over hele verden. C64 ble avduket under Winter Consumer Electronics Show som i 1982 ble arrangert mellom den 7. og den 10. januar i Las Vegas.

Hvor mange som ble solgt totalt mellom lanseringen i august 1982 og nedleggelsen i april 1994, er noe uklart. Jeremy Reimer har en ganske detaljert oversikt over årlige salgstall i dette blogginnlegget, men flere kilder viser til årsrapporten til Commodore fra 1993 hvor det skal være oppgitt at selskapet så langt hadde levert omtrent 17 millioner C64-enheter. Ifølge Ars Technica kostet andre datamaskiner med så mye minne minst tre ganger så mye på den tiden. Dette framgår også av reklamefilmen nedenfor. For BASIC-programmene var bare 38 kilobyte tilgjengelige ved oppstart.

Kombinasjonen av relativt lav pris og mye funksjonalitet var nok de viktigste suksessfaktorene for Commodore 64. Maskinen ble, som navnet antyder, levert med 64 kilobyte med RAM, til en pris på «bare» 595 dollar. I Norge skal maskinen ha kostet omtrent 6000 kroner i 1982.

Kompakt design, mulighet for tilkobling til tv, etter hvert et stort utvalg av spill og programvare (som ofte var enkle å piratkopiere), i tillegg til at maskinen var så enkel å bruke at større barn kunne greie seg på egenhånd, var andre viktige suksessfaktorer.

I tillegg til RAM, var maskinen utstyrt med blant annet 8-bits prosessoren MOS Technology 6510, som var klokket til omtrent 1 MHz. Grafikken var basert på VIC-II, som støttet en oppløsning på 320x200 bildepunkter med 16 farger. Grafikkbrikken støttet sprite-basert grafikk, men bare 40 kolonner og 25 rader med tekst.

C64 skal dessuten ha vært den første, personlige datamaskinen med integrert lydsyntesizer, SID.

Oppstartsskjermen på en Commodore 64 <i>Bilde: Wikipedia</i>

Oppstartsskjermen på en Commodore 64 Bilde: Wikipedia

Standard operativsystem bestod av ROM-baserte KERNAL, kombinert med Commodore BASIC V2, som var basert på Microsoft BASIC.

Det at et programmeringsverktøy hadde en så viktig plass i brukergrensesnittet, fikk eventyrlystne ungdommer til å forsøke å lage egen programvare. Det var heller ikke uvanlig at man tastet inn kildekoden til et program eller et spill som var trykket i et datablad. Det skulle ikke store programmeringskunnskapene til for å få til noe, og læringen foregikk ofte på samme måte som mange har lært seg HTML – ved å se på hva andre har gjort og å sjekke hva som skjer dersom man endrer litt på koden. Trolig er det mange av digi.nos lesere som har fått sine første erfaringer med programmering på den måten. C64 har også vært populær blant medlemmene av demoscenen.

Commodore Datasette 1530, kassettspilleren til Commodore 64. Legg merke til posisjonstelleren. Den var helt nødvendig for å finne fram til programvare som ikke var lagt helt i starten på tapen. Bilde: Wikipedia

Programvare til C64 var fra starten av tilgjengelig enten som en modul (cartridge), på kassett eller på 5¼ tommers disketter. I Norge var det mest vanlig med kassettspiller i begynnelsen. Man kunne bruke vanlige musikkassetter til å lagre egne data. Dersom man lagret flere programmer på samme kassett, måtte man føre et register om hvor på kassetten programmet startet, slik at man kunne spole dit før man ba maskinen om å laste programvaren. Kassettspilleren hadde en datahastighet på 300 baud, omtrent som et gammelt modem, så det kunne ta lang tid å laste programvaren.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Da euroen kom til Trondheim

Diskettstasjonene var betydelig raskere, men både kassett- og diskløsningene kunne gjøres raskere ved å bruke løsninger som FastLoad, Turbo Tape eller turboload-programmer, som erstattet trege rutiner i KERNAL.

På diskettene kunne det lagres 170 kilobyte og de var selvfølgelig langt mer brukervennlige enn kassettene. Mange husker sikkert kommandoene «LOAD "$",8» og «LIST» for å se innholdet i en katalog på disketten.

Diskettstasjonen Commodore 1541. <i>Bilde: Wikipedia</i>

Diskettstasjonen Commodore 1541. Bilde: Wikipedia

Den første diskettstasjonen som egentlig var beregnet for Commodore 64, het 1541 og kostet nærmere 400 dollar ved lanseringen i 1983. Men også modellen 1540, som var laget for C64s forgjenger, VIC-20, kunne brukes.

Commodore 1541 inkluderte en eldre utgave av CPU-en som bruktes av selve datamaskinen og benyttet dessuten operativsystemet Commodore DOS 2.6. Enheten har i ettertid blitt karakterisert som notorisk ustabil og temmelig støyende. Videoen nedenfor demonstrerer lydnivået ganske godt.

Senere ble også harddisker tilgjengelige for C64 og etterfølgeren, Commodore 128. Men trolig var det få som investerte i dette.

I tillegg til den mer avansert Commodore 128, som kom i 1985 med 128 kilobyte med RAM og som var kompatibel med C-64, kom Commodore med i tre varianter av C-64. Den ene, SX-64, var en komplett, bærbar datamaskin med fargeskjerm og diskettstasjon, som ble lansert i 1984. I 1985 kom Commodore 64C (C64C), som innvendig var identisk med originalen, men som utseendemessig lignet mer på C-128.

Den slankere Commodore 64C-utgaven. <i>Bilde: Wikimedia Commons</i>

Den slankere Commodore 64C-utgaven. Bilde: Wikimedia Commons

Så sent som i 1990 kom C64 Games System (C64GS), en modifisert utgave som skulle konkurrere med tv-spill fra Nintendo og Sega. Den kunne kun brukes sammen med spillmoduler som ble puttet inn i et eget spor på toppen av enheten.

Verken SX-64 eller spillkonsollen oppnådde noen stor suksess, men C-128 ble i løpet av fire år solgt i omtrent fire millioner eksemplarer.

Spillkonsollen Commodore C64GS og den bærbare SX-64. <i>Bilde: Wikimedia Commons</i>

Spillkonsollen Commodore C64GS og den bærbare SX-64. Bilde: Wikimedia Commons

Midt oppi alt dette lanserte Commodore også den langt mer avanserte Amiga-familien med datamaskiner. Den første var Motorola 68000-baserte Amiga 1000, som kom i 1985, men det var den integrerte Amiga 500 som ble suksessmodellen i forbrukermarkedet. Også denne ble første gang presentert under CES i Las Vegas, men det var i januar 1987 – for 25 år siden. Den solgte ikke like godt som C64, men mellom 1989 og 1991 skal salgstallene ha vært på omtrent 1 million enheter i året.

Commodore Amiga 500 med mus, skjerm og diskettstasjon. <i>Bilde: Wikipedia</i>

Commodore Amiga 500 med mus, skjerm og diskettstasjon. Bilde: Wikipedia

Manglende markedsforståelse, feilslåtte produktlanseringer og utsatt lansering av mer moderne teknologi bidro til at Commodore gikk konkurs våren 1994.

Senere har både merkevaren og teknologiene blitt solgt og videresolgt en rekke ganger.

Så sent som i høst ble det kunngjort en ny Amiga-maskin basert på blant annet PowerPC-prosessoren. Den skal senere har blitt utsolgt.

For Commodore 64-entusiaster er det mulig å kjøpe Intel-baserte C64x Ultimate og C64x Extreme fra Commodore USA. Til maskinene tilbyr en betaversjon av Commodore OS Vision, som etter alt å dømme skal kunne kjøre den gamle C64-programvaren – i tillegg til mye annet.

Har du noen hatt noen gode opplevelser med Commodore 64. Del dem gjerne med oss andre i kommentarfeltet nedenfor.

Oppdatert 08.01.2012: Noen mindre faktafeil har blitt rettet

Les også: