Grete Knudsen er en av de mest markante politikerne i Jens Stoltenbergs regjering, og da hun fikk oppdraget med å utmeisle den norske e-politikken stablet hun på beina eNorge - en plan som på mange måter ligner eEurope-planen som EU arbeider ut fra.
Den nye tiden, som Knudsen snakker om, innebærer enorme utfordringer for samfunnet - ikke minst for de som skal skrive lovene.
- Hvordan skal staten henge med i svingene når man lager lover. Hvordan skal man sikre at man er i forkant når alt går så fort?
- Jeg tror ikke samfunnet skal ta mål av seg til å lage lovene først. Da vil ligge i fullstendig på etterhånd og hindre utviklingen. Vi må møte den teknologiske utviklingen som noe positivt, og at vi fra samfunnets side ikke legger for store hindringer for den. Samtidig som vi også må sikre det vi har tatt opp i eNorge-planen: at folk må få tillit. De må ikke være redde for å gå inn og ta i bruk de nye virkemidlene som endrer så mye for vår egen hverdag. Da må vi sette ned noen stabbestener, men ikke slik at det blir umulig, sier Knudsen og fortsetter:
- Hvis man ser den nye IKT som en trussel, vil det bli så pass store hindringer at man bare leter etter alt som er galt. Vi har valgt som utgangspunkt at den nye teknologien byr på nye muligheter, med svakheter og ulemper. Det må vi ta underveis.
Tillit er en av de tre grunnforutsetningene i eNorge-planen som Grete Knudsen sammen med sin statssekretær Tore O. Sandvik har ansvar for. Det andre er tilgang, hvori opptatt bredbånd. Den siste tiden har digitoday.no satt fokus på problemene med å få bygget ut dette nettet.
- Dere har gjort én ting når det gjelder bredbåndsmarkedet. Det er å overlate dette til markedet å bestemme. Er det ikke litt naivt å tro at dette skal kunne ordne seg i et marked. Må man ikke regulere i stor grad?
- Vi har hatt mange runder på dette. Det var et bredt flertall i Stortinget for denne modellen. Det var Senterpartiet som mente at man burde grave grøfter overalt, og at man skulle bestemme teknologien. Det drøftet vi også Arbeiderpartiet, men vi gikk bort fra det. Det er ikke riktig i den rivende utviklingen som er nå, at Norge skal bestemme seg for en type teknologi på forhånd. Vi har lagt inn incentiver. Det jeg vil ta opp til drøfting i redegjørelsen til Stortinget er om de stimuleringsløsningene vi nå kjører er tilfredstillende nok, om de er gode nok.
Tidligere har statssekretær Sandvik bekymret seg over at bredbåndsbyggerne bare konsentrer seg om byene, en bekymring som Knudsen også deler. Planen til Knudsen er at alle husstander i Norge skal ha en mulighet til bredbånds-oppkobling i 2004, mens kommuner og kommunesenter skal ha tilgang innen 2002- neste år. For å få dette til kreves det mer penger, mener Knudsen.
- Det er noe av konsekvensen. Det har vi vært helt åpen på, og gått inn i med åpne øyne. Problemet og utfordringen er der hvor det ikke er noen som konkurrerer, hvor det ikke er interesse for å bygge ut. Stimuleringstiltakene må være sterkere og komme tidligere inn, sier Knudsen.
- Hva med pessimismen i IT-bransjen. Påvirker denne arbeidet dere gjør i Regjeringen?
- Jeg opplever mye av det vi har sett med den nye teknologien - at selskaper tok form på et helt urealistisk nivå, barnesykdommer hvor man innbilte seg at man kunne tjene penger uten å gjøre noe - nå blir syretestet av de vanlige økonomiske lovene. Man må jobbe for å tjene penger, man må ha noe å selge. Dette "Keiserens nye klær" går ikke hjem. Det betyr ikke at den nye teknologen bare er ved sin start, sier Knudsen.
- Hva er ditt forhold til begrepet Den Nye Økonomien?
- Nei, om det er en ny eller gammel økonomi er for meg et teoretisk spørsmål. Den nye teknologien endrer samfunnet, måten vi jobber på, og på familiesituasjoner - og den vil endre enten den tradisjonelle arbeidsplass eller den nye arbeidsplass. Det vil vi hjelpe folk inn i. Jeg ser at det har begynt å feste seg at det er en ny økonomi og hele den tradisjonelle arbeidslivet ved siden av. Hvis ikke kjemisk industri ikke hadde automatisert og gjort mye av arbeidsprosessene via en skjerm så hadde de ikke hatt livets rett. Men de har faktisk greid å gå inn i den nye tiden, sier Knudsen.
Den respektert statsmannen og tidligere svenske statsminister Carl Bildt besøkte Bergen tidligere i år, og talte til en forsamling som også IT-minister Knudsen skulle tale for. Bildt tok opp den enorme veksten og omstillingen i Sverige og Finland var et produkt av krisene disse nasjonene hadde vært oppe i på 90-tallet. På det samme seminaret kunne Knudsen fortelle at det nesten var "litt synd" at Norge ikke hadde hatt disse krisene.
På Næringslivs Symposiet ved Norges Handelshøyskole trakk du frem Sverige og Finland, som begge hadde vært i kriser og kommet styrket ut av det. Burde vi hatt en krise i Norge?
- Når folk er under et veldig press er det enklere å legge om. Norge har ikke trengt omstillingen siden vi har hatt pengene. Vi har kunnet lene oss tilbake på våre oljepenger, sier Knudsen. Men hun legger til at det er vanskelig å måle graden av suksess som våre naboland har opplevd.
- Men samtidig er det klar at de har vært i en pressituasjon der de har sett at de har måttet legge mer over på kompetanse, utdanning og forskning, enn det vi har gjort. Vi ser hvor lavt Norge ligger på forskningssiden, mye lavere enn f.eks. Finland og Sverige som ikke har hatt den gode økonomien som Norge, sier Knudsen.
Norge har heller ikke utmerket seg når det gjelder nyskapning. I Norge er det Statens Nærings og Distriktsutviklingsfond som er det viktigste politiske verktøyet for å stimulere for nyskapning.
- Nå har vi lagt om store deler av SND. Dette er det tunge, næringspolitiske virkemiddelet som samfunnet vårt har. SND skal være et proaktivt instrument og er ofte den første kontakten en bedrift møter når de skal ut i lånemarkedet. De ulike ordningene som SND har - stipender, lån til etablerere o.l. - kan sys sammen i pakkeløsninger for de enkelte bedriftene. SND skal også være langt mer kompetansepreget, blant annet på design, i det hele tatt skal det fokuseres mer på nye områder enn tidligere. SND skal omstilles.
- Kommer SND til å bli tilført mer midler?
- Det kan ikke jeg svare på nå. Det vil avgjøres i hvert statsbudsjett. Det har imidlertid vært ugunstig mye turbulens om budsjettene deres. Det er åpenbart at det virker inn på en organisasjon å få forandret budsjettet to ganger i året. Men slik blir det når Stortinget trenger pengene et annet sted, sier Knudsen.
Fra IT-bransjen har regjeringen ved flere anledninger fått kritikk for sin skatte- og avgiftspolitikk. I forbindelse med budsjettforliket mellom Sentrumspartiene og Arbeiderpartiet for årets budsjett kom det en ny momsreform - en momsreform flere i IT-bransjen mildt sagt er skeptiske til. En skepsis Grete Knudsen muligens deler...
- Du skal redegjøre i Stortinget om blant annet momsreformen. Kan du fortelle om noen tanker du har om dette nå?
- Nei, den kan jeg ikke kommentere. Der skal vi ta endel runder igjen i Regjeringen. Forholdet til utenomverden er ikke helt avklart.
- Den såkalte konvergensen - det at mer og mer av vår digitale hverdag smelter sammen - har den innvirkning på hvordan departementene jobber sammen? Saker som behandles i Finansdepartementet har kanskje en større innvirkning på avgjørelser i Næringsdepartementet?
- Finansdepartementet er alltid vanskelig å arbeide med, slik har det alltid vært og slik vil det nok være. Men det er Nærings- og handelsdepartementet som har fått den koordinerende funksjon hva gjelder IKT-politikken. At dette flyter mer og mer sammen fordrer en slik samordning. Denne konvergensen vil komme på dagsorden ved redegjørelsen i Stortinget 8. mai. Da må også Stortinget drøfte konsekvensen av det som skjer, sier Knudsen.
Konvergensen sprenger også rammer for hvordan departementene arbeider.
- Et spørsmål som Kulturdepartementet nå diskuterer er hele digitaliseringsproblematikken. Den kan vi ikke vende ryggen til. Vi kan ikke bli stående igjen i steinalderen, selv om jeg mener å huske at AP hadde i sitt program at man bare skulle ha en prøveordning med fargefjernsyn, sier Knudsen.
Da skyter informasjonsdirektør Øistein Øisjøfoss inn:
- Den er der fremdeles.
Da Telenor ASA ble børsnotert kom selskapet på Grete Knudsens hender, og gjorde henne til den største IT-aktøren på Oslo Børs. Men flere mener at Telenor henger igjen i de monopolistiske tidene som regjerte før telemarkedet ble deregulert i Norge tidlig på 90-tallet.
- digitoday.no har avdekket at Telenor for eksempel overvåker trafikkmønstre og driver med mye som man kan si henger igjen fra monopoltiden. Gjør dere noe spesifikt for å gripe inn mot Telenor på slike ting?
- I Telenor er det eget styre - et styre vi er med og velger ut sammen med de nye aksjonærene. Så er det styremedlemmene som håndterer strategiplanene for Telenor. Når det gjelder den gamle regulatørsiden ligger det ansvaret hos Samferdselsdepartementet, mens trafikkovervåkning og slike ting styres gjennom konsesjonsvilkårene.
- Anne Enger Lanstein avsatte hele styret i Statoil da selskapet bommet på Aasgård-feltet. Kan noe tilsvarende skje i Telenor?
- Ja, det kan skje. Vi er i stort flertall. Hvis vi ikke er fornøyde med styrets innsats så er det den måten samfunnet kan vise det på. Det er ikke så mange andre måter.
- Dere er den største IT-investoren på Oslo Børs...
- Ja, jeg leste det i avisen. De skriver også at vi har tapt penger, men disse pengene er jo bare papirpenger. Jeg er ikke bekymret for det, sier Knudsen.
- Hva mener du er de største utfordringene IT-nasjonen Norge står overfor - sett i et toårs-perspektiv. Helt konkret: Hva er de tre viktigste sakene.?
- Den største utfordringen politisk er at den nye tiden skal gjelde for alle. Man lager alle disse hindringene, snakker om hindringer og får fremstilt alle hindringer. Jeg er redd for at man også via dette kan utvikle et klassedelt samfunn. Den nye teknologien endrer det meste. Da er det viktig at alle tar del i disse endringene. Utfordringen er hvordan vi får det til, sier e-ministeren som selv fremstår som litt av en teknologioptimist:
- Når vi får på plass den nye språkteknologien, at man kan sitte å snakke til PC-en, vil det bli enda enklere å kommunisere. Det med å være på nettet er dessuten veldig spennende. Det har en verdi i seg selv. Det åpner seg fantastiske muligheter både når det gjelder å kommunisere, men også bli kjent med andre kulturer. Det handler om å bli enda mer informert, å bli tolerant. Det er så mange muligheter ved dette som folk flest må få ta del i. Det å være på nettet diskuterer vi veldig lite - den berikelsen det innebærer, avslutter Knudsen idet hun raskt må ta avskjed med digitoday til fordel for en ny møteavtale.
- Det går fort her, konstaterer informasjonssjefen.
