- Norge skal være et informasjonssamfunn for alle, sa Grete Knudsen, som dermed skisserte det hun anser for å være punkt én på regjeringens ni punkter lange liste over viktige utfordringer for vår digitale fremtid,
- Dette er vår viktigste utfordring. Norge er et stort land, med få mennesker. Alle skal gis muligheten til å være med. Kvinner, menn, gamle og unge - uavhengig av bosted, livssituasjon eller inntekt. Om vi lykkes med å få hele Norge på nett øker vi kunnskapen og etterspørselen og skaper dermed muligheter og behov for nye tjenester, som kan løfte Norge inn i kunnskapsøkonomien, sa Knudsen - uten å komme med konkrete tiltak for hvordan dette skal skje.
"Tilgjengelighet" var Knudsens neste stikkord på mål-listen, der den mest oppsiktsvekkende uttalelsen var at "alle skolene i Norge skal ha bredbåndsnett" (vår uthevelse, red.anm.). Hva departementet definerer som bredbånd, sa hun ingenting om. Heller ikke noen tidshorisont ble antydet for bredbåndsambisjonene i en redegjørelse som gjennomført var preget av gode forsett men blottet for konkrete tiltak.
Knudsen understreket at skolesatsingen alene ikke er nok og at det er viktig at tilgjengeligheten til nettet er best mulig, "slik at alle får muligheten til å henge med".
- Derfor vil vi vurdere spesielle tiltak rettet mot de som ikke har ressurser til skaffe seg datamaskiner og koble seg opp på nettet, sa Knudsen, uten å si noe mer om den saken.
For å bedre tilgjengeligheten til verdensveven lovte "eMinisteren" dessuten at regjeringen vil legge om de virkemidler som er til rådighet for å stimulere til flere nettcaféer.
- Kanskje kan vi åpne skolene på kveldstid for foreldre og besteforeldre som ønsker bli kvitt litt dataskrekk, la hun til.
Her er Knudsens øvrige syv mål for "det digitale Norges" utfordringer, etterfulgt av hennes egne uttalelser
- Skape tillit og utnytte næringslivets selvreguleringsmekanismer:
- Det er viktig å bygge opp tillit til bruk av e-handel, både business-to-business og business-to-consumer. En lovprosess i Norge kan ta opp til flere år. Tatt i betraktning hastigheten i forhold til utviklingen av Internett og e-handel, er faren stor for at en lov er gått ut på dato før Stortinget har fått den vedtatt. Vi må derfor bygge videre på næringslivets vilje og evne til selvregulering, og ikke skape alt for mange flaskehalser i utviklingen av den nye økonomien. Vi skal likevel sørge for at forbrukerrettighetene og personvernhensynet blir ivaretatt på minst like god måte som ved tradisjonell handel. Utvikling av løsninger for digitale signaturer og andre sikkerhetstiltak skal sikre at elektroniske dokumenter blir like sikre og juridisk holdbare som papirbaserte dokumenter. Løsninger for elektronisk saksbehandling og for sikker kommunikasjon gir bedre muligheter for økt delegering og desentralisering av oppgaver og funksjoner som tradisjonelt har vært plassert sentralt i organisasjonene. I tillegg kan det bidra til å øke tilliten til bruken av elektroniske løsninger.
- Sikre bredbåndsnett for alle:
- Norge er blant verdens ledende land i bruk av Internett og mobiltelefoni. Dette har gjort oss til testland for en rekke tjenester og produkter. Denne lederposisjonen kan fort bli midlertidig. Skal vi beholde posisjonen må vi hele tiden ligge foran, både teknologisk sett og reguleringsmessig. Vi har dårlig tid, men fortsatt muligheten til å vinne denne posisjonen ved å ligge i tet med riksdekkende bredbåndsnett. Men det haster! Både Nederland, Sverige og Australia har større ambisjoner enn oss. Regjeringen vil la konkurranse og etterspørsel styre utviklingen i fysisk infrastruktur, og ikke en statlig investeringslinje. Beslutninger om investeringer i bredbåndsinfrastruktur bør i størst mulig grad fattes av aktørene i markedet. Stortinget har nylig fastlagt at Telenor med sin sterke markedsstilling i det faste nettet skal ha en plikt til å la konkurrentene leie de faste aksesslinjene.
- Internasjonalt samarbeid:
- Globaliseringen gjør verden til et marked for norske bedrifter. Alle norske bedrifter lever nå i en virkelighet med økt konkurranse på hele eller deler av virksomheten sin. Regjeringen vil derfor sette et nytt fokus på internasjonalisering av næringslivet. Norge har mye å bidra med i internasjonale fora i form av kompetanse, og mye å lære. Forpliktende internasjonalt samarbeid er nødvendig for å kunne sikre våre nasjonale interesser. I slutten av mai vil jeg åpne et FoU- og IT-forum i Brussel for norske aktører med målsetting å utøve større innflytelse. Regjeringen vil markere norsk holdning i alle relevante fora internasjonalt. Jeg vil også satse på eksportsamarbeid med viktige land i Asia.
- Bedre koordinering:
- Det trengs en sterkere koordinering av IT politikken. Derfor blir NHD IT-departement med ansvar for å koordinere Regjeringens satsing på dette området. Departementet blir i denne sammenhengen styrket på en rekke felt.
- FoU, innovasjon og teknologi:
- Norge sakker akterut i forhold landene rundt oss. Innovasjonsevnen er for svak. FoU innsatsen er lavere enn i landene som omkranser oss. FoU-resultatene er lavere, og innovasjoner blir ikke kommersialisert. Innovative produkter når ikke ut på internasjonale markeder. Norge er omkranset av land som er mer attraktivt vertskap for næringsvirksomhet. Om dere ikke ser Internett som en mulighet, vil det fort bli en trussel for bedriften! Økt satsing på IT og forskning er sentralt for å styrke nyskaping i næringslivet. Regjeringen har bedt Norges forskningsråd om å utarbeide en strategi for IT-forskning. Denne strategien vil bli presentert i Statsbudsjettet for 2001, men det vil også bli lagt fram prioriterte mål allerede i første versjon av eNorge i juni. Regjeringen vil videre legge stor vekt på forsknings- og teknologisamarbeidet i EUREKA og EUs femte rammeprogram, som er en svært viktig samarbeidsarena for norske bedrifter.
- Kompetansebygging og kunnskap:
- Økt endringstakt i samfunnet, den teknologiske utviklingen økt internasjonal konkurranse og globaliseringen av økonomien stiller nye krav til kompetanse. Samfunnet krever mer fleksible måter å organisere utdanning, arbeid og fritid på. Mange påstår at i den kunnskapsbaserte økonomien vil det bli større behov for kreative egenskaper, samarbeidsevner og tverrfaglig kompetanse. Dette ønsker også Regjeringen å oppmuntre til. Mye av konkurransen, særlig i IT-næringen, kommer trolig til å dreie seg om arbeidskraft og kompetanse. Jeg vil aktivt følge opp kompetansereformen hvor det fra mitt ståsted blir spesielt viktig og sikre et etter- og videreutdanningstilbud som i større grad er tilpasset behovet i arbeidslivet.
- Fornyelse av offentlig sektor:
- Regjeringen vil modernisere og fornye offentlig forvaltning. Forvaltningen skal ta i bruk informasjons- og kommunikasjonsteknologi på en systematisk måte for å yte bedre service til brukerne. Vi skal utnytte ressursene mer effektivt, også for å skape bedre koordinering innad i statlig forvaltning. Tilgjengelighet, kvalitet og effektivitet kan bedres ved bruk av telemedisinske løsninger, noe som spesielt kommer pasientene i distriktene til gode. Innen helsesektoren er det imidlertid lagret mye sensitiv informasjon elektronisk. Dette stiller større krav til IT-sikkerhet på grunn av hensynet til personvern, og dette er en prioritert oppgave innen helsesektoren. Regjeringen vil utvikle en 'døgnåpen forvaltning'.
