Offentlige virksomheter samler inn et bredt spekter av data for å kunne utføre oppgavene sine. Når vi gjør disse dataene tilgjengelige som åpne data, ser vi at de skaper verdier for næringsliv, innbyggere og offentlig sektor selv.
Det er dags for hacking i offentlige data.
Parallelt med #hack4no, arrangerer vi også et junior-hack hvor barn og ungdom skal få eksperimentere og programmere, blant annet med å ta i bruk norske kartdata i dataspillet Minecraft. Interessen har vært stor i alle aldersgrupper, og den yngste deltakeren er 3 år!
Les også: Apples kart blir mye bedre
Hvorfor gjør vi dette?
I løpet av de siste par årene har en mengde offentlige datasett blitt gjort tilgjengelig for allmenheten som åpne data. Vi ønsker enda mer bruk, og vil gjerne at privatpersoner og selskaper utvikler nye, nyttige og smarte tjenester basert på datasettene som det offentlige Norge har frigitt.
På #hack4no får deltakerne også tilgang på menneskene og virksomhetene bak dataene. De stiller sine datasett, hva man kan gjøre med dem og hvordan man gjør det til disposisjon. Vi vet at kontakten mellom de som tilbyr og de som bruker åpne data er svært nyttig for begge parter. Det gir oss i offentlig sektor innblikk i ulike behov, og det gir brukerne hjelp til å møte utfordringene og se mulighetene som ligger der. Veien fra idé til produkt blir dermed kortere.
Les også: Forsvaret bremser frislipp av sjødata
Hva er åpne data- og hvorfor er det viktig?
Offentlige virksomheter pålegges å gjøre informasjon tilgjengelig for viderebruk, med andre ord at de åpner sine data. Personopplysninger, sensitiv informasjon og saker som angår rikets sikkerhet skal selvsagt ikke gjøres tilgjengelig som åpne data.
På nettsiden data.norge.no finnes åpne offentlige data om alt fra oljeplattformer, dyrearter, og kirkebygg til bedrifter, veier, adresser og stedsnavn - for å nevne noe. Her er det utallige muligheter til å kombinere data og utvikle nye, nyttige tjenester.
Det er tre hovudgrunner til at åpne data er viktig.
For det første gir åpne data muligheter for verdiskaping for næringslivet, enten i form av helt nye tjenester, eller økt kvalitet på eksisterende tjenester. McKinsey anslår i en analyse fra 2014 at den årlige verdien av åpne data vil være på om lag 3 trillioner dollar globalt. Norske åpne offentlige data brukes i dag av store internasjonale aktører som Google, Apple og BMW. Men også en rekke små og store norske tjenester som Finn.no og Sendregning.no bruker åpne data i sine tjenester.
For det andre kan åpne data bidra til at de offentlige tjenestene blir mer effektive og innovative. Tilgang på data kan påvirke måten vi jobber på. Når offentlige virksomheter har umiddelbar tilgang til hverandres data, gir dette mindre dobbeltarbeid og mer effektive arbeidsprosesser. For eksempel bidrar åpne data fra Brønnøysundregistrene og Difi til at virksomhetene både i privat og offentlig sektor nå bruker 18 minutter mindre tid på å behandle hver enkelt faktura.
Erfaringer: Dette lærte Kartverket av datafrislippet sitt
Innsyn
For det tredje gir åpne data lettere innsyn i offentlige prosesser, og dermed en mer åpen og etterprøvbar forvaltning. Samfunnet får bedre tilgang til grunnlaget for beslutninger. Dette kan være med på å styrke tilliten til det offentlige, og til det politiske systemet.
Vi ser et stort potensial i åpne data - ikke bare for utforming av nye løsninger, men også fordi tilgang på data påvirker måten vi jobber på. Derfor ønsker vi at flere tar i bruk åpne, offentlige data, og at vi sammen kan utvikle ideer og utveksle kunnskap. Vi ønsker at flere finner nye måter å bruke dataene på og oppdager nye muligheter for å kombinere ulike datasett. Da øker verdien av dataene, til nytte for oss alle. Vi tror kombinasjonen hackere og byråkrater vil være en kreativ miks som gir smartere utnyttelse av gullgruven av offentlige data.
Offentlige data er en ressurs - ta den i bruk!
Les også: Får du ikke offentlige data? - klag og krev din rett
