Tallene kommer fram i en undersøkelse publisert av informasjonssiden Velgekte.
I gruppen under 30 år har 51,4 prosent av respondentene svart at de er helt eller delvis enig i at det er greit å bruke ulovlige innholdstjenester for å spare penger.
I befolkningen ellers er det litt under 1 av 3 som synes det er innenfor å ty til ulovlige midler om man for eksempel vil se Erling Braut Haaland i aksjon.
– Det er bekymringsfullt at så mange unge legitimerer det å strømme ulovlig innhold ut ifra økonomiske hensyn. Jeg har forståelse for at folk, særlig de unge, synes det er dyrt å kjøpe seg lovlig tilgang til sportssendinger og annet innhold de vil se på. Det endrer imidlertid ikke det faktum at slik strømming er ulovlig, skriver statssekretær Erlend Kaldestad Hanstveit i Kulturdepartementet i en epost til NTB.
I tillegg kommer blant annet disse tallene fram fra undersøkelsen:
- 24,2 prosent oppgir at de bevisst har fått tilgang til, lastet ned eller strømmet innhold fra en ulovlig tjeneste.
- 11,6 prosent sier at de bevisst har fått tilgang til en ulovlig tjeneste for å se på sport.
– Kan bidra til organisert kriminalitet
Flere TV-topper har hevet stemmen den siste tiden om bruken av ulovlige tjenester. Viaplays norgessjef Kenneth Andresen sa til NTB tidligere i høst at hele det norske markedet taper «flerfoldige milliarder kroner».
– Det er mange penger som går til steder der du virkelig ikke vil at de pengene skal havne, sa Andresen.
En rapport fra Interpol har tidligere slått fast en kobling til organisert kriminalitet. Statssekretær Hanstveit stemmer i.
– Ulovlige strømmetjenester og ulovlige IP-tjenester er med på å ødelegge økonomien til alle som lever av å lage lovlig innhold, i tillegg kan det bidra til organisert kriminalitet. Som igjen betyr at pengene går til aktører som ikke bidrar med noe tilbake til samfunnet. Det er et samfunnsproblem som bare blir større og større, mener Hanstveit.
Hansveit opplyser at for eksempel holdningskampanjer kan bli satt i gang framover. Han peker også på at rettighetshavere må bidra i denne kampen.
Samtidig vurderes det et betalingsformidlingsforbud. Det er allerede på plass for bankene mot utenlandske spillselskaper.
Lite kunnskap
Mange bruker ulovlige tjenester, men det er få som oppgir at de betaler for det. Kun 5,7 prosent svarer i undersøkelsen at de aktivt har betalt for en ulovlig tjeneste. Det kan være en film, TV-serie eller en fotballkamp.
I undersøkelsen kommer det også fram at få kjenner til konsekvensene av å bruke ulovlige tjenester.
På spørsmål om bruk av ulovlige tjenester støtter organisert kriminalitet, svarer 23,5 prosent «vet ikke». Det er flere enn de som svarer at de er helt enig i utsagnet (20,1 prosent).
17 prosent svarer «vet ikke» på spørsmål om de blir mer utsatt for virus og annen skadelig programvare når de bruker ulovlige tjenester.
Undersøkelsen er utført av Ipsos på vegne av Velgekte.no. Det er Tolletaten, Patentstyret og Kultur- og likestillingsdepartementet som står bak innholdet som gir råd om hvordan man velger bort piratkopiering, varemerkeforfalskning og ulovlig nedlasting.
Norske elever scorer dårligere enn før på databruk
