I dag ble det kjent hvem som skal sitte i Digitaliseringsrådet, som etableres fra nyttår i et forsøk på få til bedre styring og gjennomføring av statlige IKT-prosjekter.
Mandatet er å bistå med kvalitetssikring i prosjekter i størrelsesorden mellom 10 og 750 millioner kroner. Større prosjekter enn dette må kvalitetssikres hos Finansdepartementet.
Tidligere skattedirektør Svein Ragnar Kristensen (69) er utpekt til leder av det nye rådet.
Med seg får han disse sju rådsmedlemmene, som representerer lang erfaring særlig fra offentlig virksomhet og forvaltning, med innslag også fra akademia og privat næringsliv:
- Kjetil Århus (45), direktør seksjon IKT Konsern i Bergen kommune
- Nina Aulie (51), tidligere IKT-direktør i Nav, nå divisjonsdirektør i Helsedirektoratet
- Øivind Christoffersen (65), spesialrådgiver og tidligere direktør i Statsbygg
- Magne Jørgensen (51), forsker ved Simula Research Laboratory
- Toril Nag (51), konserndirektør i Lyse
- Eli Stokke Rondeel (44), prosjektleder i Sykehuspartner
- Jan-Olav Styrvold (62), direktør for økonomi og IT i Vinmonopolet
– Statlige IKT-prosjekter må gi mer nytte og færre sprengte budsjetter, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner i en kunngjøring.
Statsråden legger til at det er viktig at offentlige etater lærer av hverandres suksesser og fiaskoer, og får kunnskap fra privat sektor. Dette vil Digitaliseringsrådet bidra til, mener han.
– Flinke folk med tung erfaring
Det blir frivillig å benytte kompetansen til det nye rådet.
– Ideen om et slikt råd er god. Det er også bra at de har Difi (IT-direktoratet) som sekretariat. De som er oppnevnt til å sitte i rådet er bra folk; Tidligere skattedirektør med tung erfaring fra digitaliseringsprosjekter og Toril Nag, som har god og solid erfaring fra bransjen, sier sjeføkonom Roger Schjerva i IKT-Norge til digi.no.
Han er også positiv til at det er funnet plass til Magne Jørgensen, som ifølge sjeføkonomen trolig er den forskeren som har forsket mest på hvorfor noen IKT-prosjekter lykkes og noen mislykkes, eller hva som skal til for å lykkes.
Frykter supperåd
Schjerva, som var statssekretær i Finansdepartementet fra 2005-2013, er derimot skeptisk til at Digitaliseringsrådet bare er et råd, uten reell makt.
– Du kommer ikke unna at det er frivillig for etatene å melde inn prosjektene sine. Min erfaring er at det nettopp er prosjektene med høy risiko, de prosjektene som prøver å unndra seg kontroll og innsyn, hvor det er størst behov. Det er motvindsprosjektene og ikke medvindsprosjektene det er viktigst å ta tak i.
Sjeføkonomens frykt er at Digitaliseringsrådet ender opp som et supperåd, slik han også tidligere har gitt uttrykk for.
– Det er viktig at vi ikke lar dette blir en sovepute. Jeg håper derfor at rådet fortest mulig kan bli gjort obligatorisk, sier han nå.
Les også: Dette kan bli et supperåd
Erfaring med prosjektsmell
De åtte medlemmene i rådet har ikke bare lang fartstid og suksesshistorier å vise til. Flere av dem har også erfaring med prosjekter som har ført galt av sted, les heftige budsjettovertråkk.
– Det er gode forutsetninger for å lære. Generelt må vi i Norge blir flinkere til å bruke folk som har mislykkes med prosjekter. Det er mye lærdom i det, sier IKT-Norges sjeføkonom.
Selv om det er frivillig å benytte seg av Digitaliseringsrådets kompetanse, er Schjerva fornøyd med rådets sammensetning. Hans eneste ankepunkt der er at det bare er Toril Nag som representerer lang erfaring fra næringslivet.
– De kunne godt ha kostet på seg å ha én til med lang erfaring med prosjekter fra privat sektor, mener Schjerva.
Spent på jobben
Prosjektleder Eli Stokke Rondeel fra Sykehuspartner er med sine 44 år rådets yngste medlem. Hun forteller til digi.no at hun håper prosjektene de skal bistå med blir størst mulig. Altså færrest i størrelsesorden ti millioner kroner.
– Hvis det blir veldig mye små prosjekter blir det vanskelig å få den store effekten. Jeg håper prosjektene som meldes inn blir mer i den øvre klassen (opptil 750 millioner). Hvilke prosjekter og hvem som meldes inn blir spennende å se, sier Rondeel.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet opplyser i dag at det nye rådet skal virke hurtigarbeidende. Det innebærer at de som hovedregel skal behandle innkomne saker innen tre uker.
Dette er en jobb rådsmedlemmene må gjøre i tillegg til sine respektive arbeidsgivere og normalt arbeid.
– Det er en utfordring. Det ligger et stort ansvar på Difi (som rådets sekretariat, red.anm.) for å lage gode saksgrunnlag. Vi blir veldig avhengig av at sakene blir godt forberedt og bearbeidet på en måte som gjør at vi kan trenge inn i prosjektene, mener Eli Stokke Rondeel.
