Mandag i forrige uke gikk epostsystemene til NTNU ned for telling for første gang. Siden den gang har ustabiliteten fortsatt over flere dager. Teknologiuniversitetet har febrilsk prøvd å gjøre diverse endringer på mailsystemene, uten hell.
Tirsdag ettermiddag er fortvilte ansatte uten epost nok en gang.
– Epostsystemene gikk ned igjen tirsdag formiddag. Utfordringen er at vi ikke helt har oversikt over problemet. Nå har vi kommet dit hen at vi ikke kan utelukke at dette dreier seg om et kyberrangrep, sier IT-sjef Håkon Alstad ved NTNU til digi.no.
Atea, Microsoft og Uninett
Alstad forteller til digi.no at universitetet har koblet på ulike kompetansemiljøer i Norge for å få en løsning på epostutfordringene.
Atea, Microsoft og Uninet har alle lagt hodene sine i bløt for å finne en løsning på problemet.
Så langt helt uten hell.
– Nå fungerer webmail, men vi har valgt å stenge ned klientprogramvare som Outlook, forklarer Alstad.
Daglig behandler mailgatewayene til teknologiuniversitet rundt 200 000 epost fordelt på 8 000 ansatte.
Sparsomme med detaljer
.jpg)
Nå klarer ikke Exchange-serverene til NTNU å ta unna lasten, som normalt ikke har vært et problem.
IT-sjefen hos universitetet er sparsommelig med detaljene, men forteller til digi.no at de jobber med flere ulike scenarier.
– Vi har ikke nok data til å si at dette er det ene eller det andre, men vi utelukker altså ingen ting. Dessverre kan jeg ikke gå mer i detalj på nåværende tidspunkt, sier Alstad.
– Sterkt beklagelig
NTNU fusjonerte høsten 2016 med de tre høyskolene Gjøvik, Ålesund og Sør-Trøndelag.
– Dette er sterkt beklagelig, og vi jobber på spreng med å løse disse utfordringene. Vi benytter oss av alle tilgjengelige ressurser, både internt og eksternt, forsikrer IT-sjefen.
Ifølge E-tjenesten er digital etterretning den mest alvorlige trusselen mot rikets sikkerhet.
I det digitale rommet kan særlig tre typer aktiviteter være alvorlige trusler mot Norge: påvirkning, etterretning og sabotasje.
Rapport: En alvorlig trussel
Aktiviteten er en økende utfordring for vestlige demokratier, fastslår Etterretningstjenesten i sin ugraderte trusselvurdering for 2018.
– I det digitale rommet er likevel etterretning den mest alvorlige trusselen mot Norge. Ulike aktører forsøker å kompromittere og infiltrere norske myndigheter og virksomheter.
– Formålet er i første rekke å innhente informasjon om tradisjonelle politiske og militære mål, dernest industrispionasje, konkluderte E-tjenestens sjef, generalløytnant Morten Haga Lunde i rapporten som ble publisert i mars.
Helse sørøst
Han viser blant annet til nettverksangrepet mot Helse sørøst i januar som et konkret eksempel på digitale angrep mot norske mål.
– Nettverksangrepet mot Helse sørøst i januar viser klart og tydelig at etterretningsaktivitet mot Norge ikke er avgrenset til tradisjonelle politiske og militære mål, fastslår Lunde til NTB og sier samtidig at slike angrep kunne vært unngått med bedre verktøy.
Ifølge NTB konstaterer Lunde at inngangen til 2018 er preget av to vedvarende, parallelle trender:
– Svekket legitimitet
– Den første at myndighetene får svekket legitimitet og redusert evne til maktutøvelse, i første rekke i deler av Midtøsten, Afrika og Asia. I disse områdene har ikke-statlige aktører betydelig handlingsrom. Dette inkluderer terrorgrupper som representerer en trussel mot Europa og Norge, konkluderte Lunde til NTB den gang.
– Den andre trenden er en glidning mot et internasjonalt system der stormakter med langsiktige mål søker å styrke posisjonen slik at det går ut over andre stormakter og deres handlingsrom, fastslår E-tjenestens sjef.
– Disse utviklingstrendene gjør at trusselbildet som Norge står overfor, er svært komplekst og omskiftelig, understreket han til NTB i mars.
