Det var på ingen måte gitt at det hypertekstbaserte mediet du nå bruker, World Wide Web, skulle bli noe som alle kan bruke helt fritt, uten å måtte betale lisensavgifter til de mange oppfinnerne.
Det var CERN-forskeren Tim Berners-Lee som fant opp World Wide Web i 1989, og han kunne kanskje ha tjent seg rik på oppfinnelsen, dersom han hadde krevd penger for den. Men Berners-Lee hadde idealistiske tanker og ønsket at weben skulle være åpen og fri for alle. Betydningen dette i ettertid fikk for utbredelsen av weben, kan vanskelig overvurderes.
Standardisering
Den 1. oktober 1994 grunnla Berners-Lee standardiseringsorganisasjonen World Wide Web Consortium (W3C) for å få flere til å samarbeide om videreutviklingen og standardiseringen av weben. I dag er WWW basert på hundrevis av fritt tilgjengelige og åpne standarder som sikrer tilgjengelighet og samhandling på tvers av nettlesere, webservere, utviklerverktøy, søkemotorer og mye annet.
Mange av standardene er i dag basert på oppfinnelser gjort av helt andre enn Berners-Lee, og mange av disse er patenterte. For at en patentert oppfinnelse skal kunne tas i bruk i en W3C-standard, må den kunne brukes royaltyfritt, altså uten at programvareleverandører, utviklere, innholdsutgivere og brukere må betale for å bruke disse.
Patentordning
Dette har blitt sikret av W3Cs patentpolicy siden 2004. Alle som implementerer en W3C-standard som er utviklet under denne policyen, har royaltyfri tilgang til de standardessensielle patentene som eies av deltakerne i den arbeidsgruppen som har forfattet standarden, det vil si de av patentene som er essensielle for å implementere standarden.
Takket være dette er weben fortsatt fri, åpen og stadig under utvikling.
Alene og i fellesskap
– Teknologier som møter de varierte behovene til samfunnet, skjer ikke ved tilfeldigheter. De er designet og standardisert, ikke av ett selskap, land eller fellesskap, men gjennom arbeidet i webkonsortiet, skriver Coralie Mercier, kommunikasjonssjef i W3C i et blogginnlegg om 25-årsjubileet.
.jpg)
Verdens kraftigste superdatamaskiner: Mektig nykommer på toppen
Dette betyr ikke at W3C er det eneste stedet hvor webteknologier utvikles. Tvert imot gjøres svært mye hos enkeltaktører som ofte har implementert ideene i egne produkter før teknologien overlates til W3C for videreutvikling og standardisering.
Det er heller ikke slik at W3C er den eneste standardiseringsorganisasjonen for weben. Også Ecma, ISO og Internet Engineering Task Force publiserer spesifikasjoner som kan anses som webstandarder.
I tillegg må WHATWG nevnes, som tidligere i år fikk det formelle ansvaret for videreutviklingen av HTML og DOM (Document Object Model). Tidligere lå dette hos W3C.
Det er likevel W3C som har ansvaret for standardiseringen av HTML og DOM.
Tungvektere på medlemslisten
W3C har i alle disse 25 årene vært en non-profit-organisasjon. Inntektene kommer primært fra medlemskontingenten fra de drøyt 450 medlemmene. Medlemslisten omfatter stort sett alle de største IT-selskapene, men også en del aktører man ikke kanskje ikke forbinder med den weben de fleste kjenner. Så er det også slik at webteknologi kan brukes til mye mer enn bare å overføre og vise tekst, bilder og video på en skjerm.
Reuters: Enkelt å kompromittere forsyningskjeden til elektronikk
Organisasjonen har i dag rundt 50 ansatte og ledes av direktør Tim Berners-Lee og CEO Jeff Jaffe. Rundt 1500 personer deltar i arbeidsgruppene, og det er rundt 11.000 medlemmer i fellesskapsgruppene. W3C anslår at rundt 4,4 milliarder mennesker bruker webstandardene i dag.
