Elektronisk Forpost Norge har sendt ut en pressemelding under tittelen «EU-overvåkning: Et angrep på personvernet».
Pressemeldingen er en reaksjon på EU-kommisjonens forslag om å pålegge medlemslandene felles regler for lagring av spor fra tele- og datatrafikk, med lagring i minst ett år og offentlig kompensasjon for merutgiftene dette påfører operatørene.
EU-kommisjonens forslag er et alternativ til et forslag fra blant andre Storbritannia og Sverige, om at slike spor skal oppbevares i tre år, og at utgiftene skal bæres av operatørene.
Les også:
- [22.09.2005] EU mener Telenor må få betalt
Slik lyder pressemeldingen i sin helhet:
EU-OVERVÅKNING: ET ANGREP PÅ PERSONVERNET
EU-kommisjonen foreslår i et nytt lovforslag at alle teleoperatører skal pålegges å lagre sine kunders elektroniske spor. I Ministerrådet planlegges dertil forslag om at slike trafikkdata skal lagres i tre år. Justisministere i EU hevder at begrunnelsen er å bekjempe terrorisme. Problemet med overvåkningen er at den ikke kommer til å virke etter den påståtte hensikten, og at politiet allerede kan overvåke mistenkelige personer. Det er en enorm forskjell på å kontrollere mistenkte, og det å overvåke alles elektroniske bevegelser. Elektronisk Forpost Norge (EFN) advarer mot en farlig svekkelse av demokratiske rettigheter når justismyndigheter anbefaler overvåkning av dine og mine bevegelser på den elektroniske landevei.
I etterkant av den tragiske terroraksjonen den 11. september 2001 i USA har det blitt klart at selv de verste former for terrorisme best bekjempes med "tradisjonelle" politimetoder som spesifikt retter seg mot mistenkelig aktivitet.
Problemene forbundet med å overvåke alle borgere er omfattende.
Svært mange uskyldige vil kunne bli mistenkt grunnet uunngåelige feil i tele- og datasystemer. Av samme grunn vil skyldige gå fri.
Selv med moderne metoder basert på såkalt Bayesisk statistikk vil det begås alvorlige feil og overgrep mot enkeltpersoner og grupper. Når norske leger ikke undersøker hele befolkningen for livstruende sykdommer som f.eks. HIV/AIDS, skyldes dette nettopp den usikkerheten som alltid vil råde.
Kostnadene med overvåkning av all tele- og Internett-trafikk vil være langt større enn bankenes Økokrim-rapportering. Norske banker har belastet sine kunder med et tresifret millionbeløp for å lage IT-systemer for punktrapportering av mistenkelige pengeoverføringer. Lite tyder på at politiet har ressurser til å følge opp. Viktigst av alt er at mye tyder på at det er tradisjonelt politihåndverk som fører til resultater. Det har lenge vært en kjensgjerning at juristutdanningen i Norge har vært svak på bevismetode. Dette ser ut til å ha rammet justisministere i mange land.
I debatten om NOKAS-ranet sier Politiets fellesforbund at de med tilstrekkelige ressurser nok vil klare det meste med dagens politimetoder. EFN mener dette er et signal om at politiet trenger andre virkemidler enn kostbar overvåkning av alle. Staten bør heller bruke pengene på godt politihåndverk, som politiet i høy grad behersker. Terrorister som vil ofre eget liv for å ta andres kan sende papirbasert post til hverandre - eller bruke personlig kontakt. Da trenger man politimetoder som virker framfor å lovfeste overvåkning av alle, noe som ikke virker.
Ved å overvåke alle oppnår terroristene det de vil, at Staten gjør vårt land mindre trygt. På samme måte som borgere i et fritt samfunn har rett til å gå tur med hunden, på gaten eller i skogen uten at våre bevegelser skal spores i ettertid, må vi ha retten til å bevege oss på den elektroniske landevei uten at det skal kunne kreves at det skal kunne spores lenge etterpå. Staten har ingen ting med hvem vi har kommunisert med og hvilke internettsider vi har besøkt. Dersom det ikke engang kan dokumenteres et snev av mistanke må ikke overvåkingen settes igang.
Kontaktpersoner for denne pressemeldingen:
Knut Yrvin (styremedlem)
E-post: knuty@skolelinux.no
Mobil: 9089 5765
Per Inge Østmoen (styremedlem)
E-post: pioe@efn.no
Bjørn Remseth (nestleder og mediekontakt)
Epost: rmz@efn.no
Mobil: 4790 0184
