Google driver lobbyvirksomhet i USAs hovedstad for å få myndighetene til å se på nettsensur ikke bare fra et menneskerettsynspunkt, men også som en handelsbarriere.
Virksomheten gjenspeiler hvordan Google tilpasser sitt syn på nettsensur til sine økonomiske interesser.
Google har hittil etterkommet ønsker fra for eksempel kinesiske myndigheter om spesielle filtre for å hindre at innbyggerne utsettes for skadelig informasjon.
I mai, på årsmøtet for aksjonærene, ble det fremmet et forslag om avstå fra denne formen for sensur. Styret advarte mot forslaget, og det ble nedstemt.
Nå heter det at nettsensur truer Googles annonsebaserte forretningsmodell.
Undersøkelser gjort av OpenNet Initiative bekrefter at nettsensur innføres i stadig flere land. Mens Kina var praktisk talt alene om å bedrive nettsensur for fem år siden, er det i dag 25 land som systematisk filtrerer eller blokkerer for innhold. Disse er hovedsakelig i Midtøsten og Asia. Blant de verste er Kina, Vietnam, Saudi Arabia, Iran, India, Singapore og Thailand.
Til Associated Press sier Andrew McLaughlin, Googles ansvarlig for offentlig sektor, at sensur er den viktigste hindringen de møter.
McLaughlin har hatt flere møter med USAs handelsdepartement for å få dem til å ta opp nettsensur som en trussel mot internasjonal handel.
En representant for departementet sier at som menneskerettssak, faller nettsensur naturlig inn under utenriksdepartementet. Dersom det viser seg at nettsensur også er en hindring mot frihandel, vil handelsdepartementet engasjere seg på det grunnlaget.
Det formelle resonnementet som Google presenterer for departementet, har som premiss at det å laste ned innhold fra et annet land, i praksis er å benytte seg av en tjeneste. Å hindre borgere fra å benytte en tjeneste er å bryte med prinsippet om fri handel innen informasjonstjenester.
Reglene til verdens handelsorganisasjon WTO slår imidlertid fast at hensyn til nasjonal sikkerhet og offentlig moral kan brukes som påskudd til tiltak som begrenser handel. Slike argumenter brukes i Norge for å forsvare Vinmonopolet, og de brukes i totalitære stater for å forsvare nettsensur.
