Styret i Helse sør-øst opplyser i en pressemelding at hele kontrakten om utflagging av IKT-infrastruktur med selskapet DXC avbestilles.
Det er ett år siden NRK avslørte at IT-arbeidere i blant annet Malaysia, India og Bulgaria hadde tilganger til pasientdata, selv før formell overtakelse av IT-systemene. Dette var i strid med alle løfter som var gitt til Stortinget, og umiddelbart ble hele avtalen satt i bero.
På et styremøte torsdag ble det vedtatt at man nå skal skrote hele avtalen, noe som trolig kommer til å koste dyrt. Det er helseforetaket Sykehuspartner HF, som har hatt ansvar for kontrakten.
– Sykehuspartner skal nå forhandle med DXC. Det vil bli avklart mulig gjenbruk av arbeidet og de investeringer som er utført fram til prosjektet ble stilt i bero. I 2017 ble det avskrevet 112 millioner kroner som tap i regnskapet. Vi regner med ytterligere avskriving i 2018, skriver helseforetaket i en pressemelding.
– Endret risikobilde
Styreleder Svein Gjedrem sier at det er fort tidlig å si noe om de endelige økonomiske konsekvensene før man er ferdig med forhandlingene.
Avgjørelsen om å gå ut av avtalen begrunnes blant annet med at «risikobildet for tjenesteutsetting har endret seg vesentlig siden kontrakten ble inngått».
– Både Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Politiets sikkerhetstjeneste viser til økt risiko for cyberangrep og endret trusselbilde for datasikkerhet. Datainnbruddet i Helse sør-øst i januar illustrerer dette. Ny sikkerhetslov kan gi ytterligere krav til sikkerhet, skriver Helse sør-øst.
– Manglende respekt
Stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp) kaller saken en eneste stor skandale, og mener det er «ufattelig» at den ikke har fått større politiske konsekvenser.
– Det har kostet Helse-Norge dyrt, og skyldes inkompetanse og manglende respekt for advarsler fra fagmiljø, og politisk ideologi der en mangler tro på egenregi mens outsourcing og anbudsutsetting skal være normalen, sier hun i en kommentar til NTB.
Hun mener at helseminister Bent Høie (H) burde ha grepet inn tidlig og stoppet planene.
– Han ble advart mot risikoen, men stolte blindt på helseforetaket og forklarte oss på Stortinget at dette skulle frigi midler til pasientbehandling. Nå skjer det motsatte, sier Sp-representanten.
Høie peker på Helse sør-øst
Høie avviser kritikken og sier i en kommentar i en epost til NTB at det er Helse sør-øst som har ansvaret for best å sikre at regionen har en IKT-infrastruktur som er sikker og fremtidsrettet.
– De innstilte umiddelbart prosjektet for om lag et år siden da det ble avdekket svikt i sikkerhetssystemene. Siden er alternative løsninger utredet, og jeg er fornøyd med at de nå har landet en ny løsning, uttaler Høie.
Han legger til at det er viktig at Helse sør-øst får en IKT-infrastruktur som også møter nye sikkerhetskrav.
– Hvem betaler?
Toppe stiller på sin side spørsmål ved hvem som nå skal betale for dette.
– Er det pasienter og ansatte i Helse sør-øst, som må vente lengre på behandling eller løpe fortere på jobb? Eller vil staten og Høie ta regningen?
Norges ingeniør og teknologorganisasjon (NITO) er svært glade for at avtalen skrotes.
– Jeg vil rose styret for riktig beslutning. Endelig har rådene fra fagfolkene i NITO blitt tatt på alvor. Vi håper at helseministeren tar lærdom av dette og lytter til de faglige rådene hvis lignende situasjon oppstår, sier NITOs president Trond Markussen i en kommentar.
