Det er en mild vinterdag, lett overskyet, og sola har nylig kommet tilbake til Tromsø, uten å ha markert seg veldig. I Realfagsbyggets fløy/soadji A sitter professor Lars Ailo Bongo på kontoret sitt i andre etasje, med vindu mot hovedgata på campus. Siden han er på samme alder som det brune og mørkerøde bygget, som ble tatt i bruk i 1978, har Bongo vært med på datautviklingen helt fra de første PC-ene kom på markedet.
– Mangel på fagfolk er det største problemet i i dag. Kunstig intelligens (KI) kan ta rollen som for eksempel samiske psykologer, som nesten ikke finnes på grunn av fornorskningen. Tenk også på hvilke muligheter som åpner seg for læring av de samiske språk og til å lage mer oppdaterte læremidler, sier han og fortsetter:
– Kunstig intelligens er antakelig viktigere for det samiske samfunnet enn for det norske, siden det handler om den samiske kulturens overlevelse. Men at jeg er positiv til KI er kanskje ikke så rart, jeg er tross alt professor i informatikk, sier Bongo, som er i gang med kanskje sitt livs viktigste oppgave, nemlig å lede Sámi AI Lab i Kautokeino.
Veldig i vinden
Sámi AI Lab er et samarbeidsprosjekt mellom UiT Norges arktiske universitet og Sámi allaskuvla/Samisk høyskole. Bongo er professor 2 ved høyskolen og pendler jevnlig dit fra hjemmet sitt i Tromsø. I lab'en, som ble opprettet for ett år siden, jobbes det med å tilrettelegge for bedre kunstig intelligens basert på samisk språk og kunnskap. Typiske spørsmål handler om hva anvendt KI egentlig er, bruksområder og hvilke utfordringer som ligger rundt teknologien.
– Det er helt nødvendig at samisk KI er kontrollert av det samiske samfunnet. Dette handler også om å få aksept i befolkningen for at dette er noe den samiske befolkningen ønsker å gjøre, ikke minst at vi gjør det på en måte som respekterer deres behov og ønsker, forteller Bongo.
– Ideen om lab'en kom omtrent samtidig med Chat GPT, og språk ble den mest interessante teknologien i verden. Jeg hadde akkurat begynt å jobbe med AK da jeg fikk jobbtilbudet, og det ble på en måte mitt prosjekt med en gang. Jeg må innrømme at det er en litt sær situasjon å ta ansvaret for en hel befolkning eller nasjons teknologiutvikling. Men det er mulig siden det samiske miljøet er såpass lite, sier Bongo.
– Selve arbeidet virker ganske stort?
– Ja, og det er helt i startfasen. Jeg blir oppmuntret av all interessen for lab'en, både lokalt i samiske miljøer, nasjonalt og internasjonalt med ulike organisasjoner og forskningsmiljø. Det vi jobber med, er veldig i vinden for tida: Forskning innen små språk, bruk av mindre maskinmodeller og diversitet, forteller Bongo.
Stort å være liten
Han tror at kunstig intelligens kommer til å være den viktigste faktoren innenfor all kulturutvikling i fremtiden. Sett i lys av dette er han helt klar på viktigheten av at Sámi AI Lab er lokalisert i et kjernesamisk område som Kautokeino.
– Tilstedeværelse og representasjon må ikke undervurderes. Dette handler også om det som på engelsk kalle governance, altså det har å gjøre med etikk, juss og lovgivning. En del av jobben i lab'en vil handle om å se på lover og regler rundt kunstig intelligens og minoriteter, forteller Bongo og påpeker at i denne sammenhengen er det en fordel å være liten:
– I Norge kom jo bare Chat GPT en dag, og så var det på plass. Ingen fikk egentlig lov til å uttale seg om noe som helst. Hos oss er det er motsatt: I lab'en kan vi diskutere hva som bør gjøres, og hva den samiske befolkningen egentlig ønsker med kunstig intelligens.
Utnytte og videreutvikle
Et sentralt arbeid for Bongo og hans samarbeidspartnere blir å utnytte allerede eksisterende KI-er, samt videreutvikle dem slik at de blir bedre til å forstå samisk kultur og historie. En av grunnene til at kunstig intelligens ikke fungerer godt for samiske forhold, er at det ikke finnes så mye data på samisk.
– Vi har veldig få samiske psykologer, noe som også er en utfordring for flere andre spesialfelt i samfunnet. Det ligger i språket i måten man både diagnostiserer og behandler folk på. Dette kan få uheldige konsekvenser, sier Bongo og forteller om da hans yngste datter som toåring var på helsekontroll.
– Hun snakket bare samisk på det tidspunktet, mens helsesøsteren som skulle evaluere min datters språkutvikling, kun pratet norsk. Alle skjønner at dette ikke gir noe mening, denne helsesøsteren kunne umulig forstå språket til min datter. Hva hvis hun hadde hatt språkproblemer? Sannsynligvis ville det ikke blitt oppdaget, forteller han.
Det er nettopp innenfor slike områder Bongo ser for seg at kunstig intelligens kan fungere som et viktig og nyttig helseverktøy. Hvis en KI fungerer i samisk kontekst, kan en helsearbeider med hvilket som helst språk gjennomgå og bruke en KI-analyse som er basert på relevant språk- og kulturforståelse.
LoRa – stein for stein
På Sámi AI Lab jobber de ikke bare med språk, men også med KI-genererte bilder. Bongo har eksempler på hvor lite som må gjøres for å få noe som overhodet ikke fungerer visuelt, til å fungere helt fint.
– Spør en KI om å lage et bilde av en same, og du vil antagelig få noe som ser ganske rart ut. Med hjelp av LoRa kan dette forbedres ganske enkelt.
– LoRa, hva er det?
– LoRa (Low-rank adaptation) er en liten KI-modell som du putter inn i de store modellene. Med disse modellene trengs ikke så mye data, bare 20 bilder kanskje, og likevel fungerer de ekstremt målrettet. Dette er en måte å tilpasse en stor maskinlæringsmodell på for spesifikke bruksområder, uten å omskolere hele modellen. Hvis du er veldig interessert i Ishavskatedralen, kan du lage en LoRa for katedralen, som vil være god på akkurat den kirka, den vil vite akkurat hvordan Ishavskatedralen er bygd opp og ser ut.
– Okei, så man trenger ikke så mye bilder, egentlig?
– Hvis man bygger på de store modellene, da trengs millioner av bilder. Vi bruker de store modellene, for de vet hvordan mennesker ser ut, hvordan hendene ser ut etc. Mens de små modellene vet hvordan klærne ser ut, så de er i stand til å produsere akkurat de bildene. Derfor holder vi på å trene opp spesialiserte LoRa-er, som for eksempel en modell som bare er god på et belte i en kofte.
– Dere bygger med spesifikk info?
– Nettopp, og dette er én måte å få KI til å fungere bedre på. At du gjør små, veldig målrettede tilpasninger i de store modellene. Med de små modellene kan vi bygge sakte og forsiktig. Men selv små forbedringer kan raskt brukes til noe fornuftig.
Vanskelige avveininger
Et sentralt spørsmål for Sámi AI Lab er å finne ut hva den samiske befolkningen ikke ønsker at kunstig intelligens skal brukes til. Kofter er i så måte et interessant eksempel, fordi dette plagget både uttrykker historie og bakgrunn – og samtidig stereotypier og kulturell appropriasjon. Folk har blitt mobbet fordi de har brukt kofte. I enkelte revyer har det samiske blitt behandlet heller dårlig. Finsk turistindustri har brukt kofter for å profitere på falsk samisk kultur.
– Kofter er vår stolthet og samtidig en viktig identitetsmarkør for folk som har tatt tilbake sin samiske identitet. I denne sammenhengen er det noen som har uttrykt bekymring for om vi bør lage en kofte-KI. Vi har begynt på en slik modell, men vi ikke gjort den tilgjengelig ennå. Når vi først gjør dette for de samiske samfunn, må vi nesten finne ut av hva folk ønsker og ikke ønsker, og ikke minst respektere det.
– Hvordan gjør dere dette?
– Kvalitative studier, altså snakke med folk. Spørre om hva samisk KI skal brukes til. Dette er den diskusjonen man har nå i samiske miljøer, som man ikke hadde i Norge før Chat GPT kom.
– Mest motiverende
I tillegg til alt annet har Bongo skrevet en lovparagraf om retten til en samiskspråklig KI-tjeneste, som kan gå inn i det som ofte kalles Sameloven.
– Vi bør kunne skrive til et offentlig organ, for eksempel Skatteetaten, og forvente å få svar på samisk. Før kunne en ikke regne med at alle statlige organer hadde en samiskspråklig ansatt, men med kunstig intelligens er dette faktisk mulig, og retten til dette bør komme på plass juridisk.
– Føler du på press for å få til alt du har satt deg mål om?
– Altså, jeg er kanskje den eneste personen i verden som kan gjøre dette. Og da må jeg gjøre det, noe som både er motiverende og litt skremmende. Eller skremmende er det kanskje ikke, det er mest motiverende.
Artikkelen, i en lengre versjon, ble først publisert på UiT.no
Denne roboten trener seg opp i en virtuell verden
