Personvernskandalene vil tilsynelatende ingen ende ta for internettgiganten. Facebook-sjef Zuckerberg har lovet bot og bedring foran både den amerikanske Kongressen og Europaparlamentet. Men avsløringene hoper seg opp.
Russiske hackere påvirket muligens det amerikanske presidentvalget gjennom Facebook.
87 millioner menneskers personopplysningen havnet hos Trump-tilknyttede Cambridge Analytica. Rundt 200 andre apper undersøkes for lignende datamisbruk.
Gjennom sitt omfattende reklamenettverk samles det dessuten inn data om folk som ikke engang er Facebook-brukere.
I forkant av GDPR-innføringen flyttet selskapet 1,5 milliarder brukere fra Irland til USA, der personvernlovgivingen ikke er like streng.
Senest kom avsløringen om at Facebook deler data med 60 kinesiske selskaper. Ett av dem er Huawei, som omtales som en sikkerhetstrussel av amerikanske myndigheter, skriver NY Times.
Kontroversiell forretningsmodell
På toppen av dette kommer selve forretningsmodellen til Facebook.
Selskapet har en enorm apetitt for personopplysninger. Årsaken er den økonomiske modellen.
Selskaper betaler for å kunne markedsføre seg i ekstremt nøyaktige brukersegmenter, blant en enorm kundemasse.
Under utspørringen i EU-parlamentet ble Zuckerberg spurt om man ville kunne melde seg av målrettet markedsføring etter innføringen av GDPR. Facebook-sjefen unnlot glatt å svare på spørsmålet.
Men så sent som i april uttalte selskapet til Reuters at brukere måtte akseptere målrettet markedsføring også etter GDPR.
Denne notoriske datainnsamlingen, og at det ikke finnes noen «opt-out», var en av grunnene til at Facebook ble saksøkt for milliarder samme dag som GDPR ble innført.
Endringene Zuckerberg lover å innføre for å bedre personvernet, går altså trolig ikke til kjernen av problemet. Det hele har styrket kampanjen #deletefacebook, med kjendiser som Elon Musk og tidligere Whatsapp-sjef Brian Acton blant dem som har slettet kontoene sine.
Dette er alternativene
Hvis du også har fått nok av Facebook, kan det være godt å vite at det finnes noen alternativer. Digi.no har plukket ut noen av dem:
- Diaspora er et frivillig prosjekt, og ingen har eierskap over tjenesten. Det gjør at du ikke trenger å være redd for reklame eller at noen har økonomiske interesser i dine persondata.
Du kan dessuten registrere deg under et pseudonym, og beholder hele tid eierskap over egne data. Diaspora består av et slags node-nettverk som utveksler informasjon. - Mastodon er kanskje først og fremst et alternativ til Twitter, men fungerer også godt som erstatning for Facebook. I likhet med Diaspora er Mastodon basert på noder, desentralisert og folkefinansiert. Du får ingen reklame, og tjenesten består av tusenvis av små, sammenknyttede samfunn.
- Ello er et reklamefritt sosialt nettverk, som ikke selger persondata videre. Akkurat som de to førstnevnte. Denne tjenesten fremstår imidlertid først og fremst som et tilbud til kunstnere, artister og folk som interesserer seg for kreative fag.
- Raftr omtaler seg selv som et «sivilisert sosialt medium». Denne tjenesten samler inn noe informasjon med det formål å kunne bygge profilen din. De understreker at denne informasjonen ikke deles eller selges videre. I Raftr kan du følge med på hva som skjer i verden, knytte deg opp til jobben eller høyskolen din, og finne folk med lignende interesser.
- Digg er en tjeneste som gir deg den daglige dosen nyheter, og erstattet således ikke Facebook helt og holdent. Men dersom nyhetsstrømmen er grunnen til at du bruker Facebook, er Digg, Flipboard og Bundle blant tjenestene du bør vurdere å bytte til.
- Signal, Telegram og Wickr Me kan være gode erstatninger for Messenger-delen av Facebook. Her kan du lese en mer fullstendig gjennomgang av personvern i meldingstjenester.
Gjør personvernet i Facebook litt bedre
Dersom du ikke er helt klar for å slette Facebook-kontoen din, finnes det noen råd for å bedre personvernet. Følger du disse, er sjansen litt mindre for at dataene dine havner på avveie.
- Tenk deg om før du godtar venneforespørsler fra folk du ikke kjenner. Sjekk profilen deres nøye, se om dere har felles venner, og avslå forespørselen hvis du er usikker.
- Vurdér å begrense publikummet for det du poster på Facebook fra «offentlig» til «venner».
- Bruk sterke passord. Skift dette ofte, og variér passord på ulike plattformer. Vurdér å bruke tjenester som 1Password og Lastpass, hvis du ikke gjør det allerede.
- Aktivér to-faktor-autentisering.
- Ikke logg inn på Facebook fra offentlige enheter. Dersom du likevel er nødt – pass på at du ikke ved et uhell trykker «husk passord», og husk å logge ut.
- Vær forsiktig med hva du poster, spesielt når det gjelder detaljer personlig informasjon og hvor du oppholder deg på et konkret tidspunkt. Før du vet ordet av det kan du ende opp som Kim Kardashian.
- Begrens hva du legger ut av personlig informasjon på profilen din. Innskrenk eventuelt også hvem som har mulighet til å se informasjonen.
- Ikke bruk Facebook-kontoen din til å lage bruker hos andre tjenester (Facebook-"login").
- Sikre poster du er merket i – sjekk hvem som kan se postene og innskrenk eventuelt publikummet.
- Ikke bruk apper du ikke er kjent med. Du kan ende opp hos et Trump-tilknyttet analyseselskap.
Har du tips til andre tjenester som kan erstatte Facebook? Gi oss beskjed i kommentarfeltet.
