EIDE, NORDMØRE (digi.no): I Eide kommune nordøst for Molde har en familiebedrift i all stillhet redet grunnen for enda et datasenter i romslige gruveganger. Og de prøver å lokke de store internasjonale IT-aktørene til bygda med byggeklare tomter utstyrt med fiber og strøm.
Troll Housing er på den måten rustet til å høste fruktene av den nye lave el-avgiften, uansett hvilke betingelser den får.
I rekken av reportasjer om nye grønne datasentre kan det være nødvendig å levere de mest spenstige detaljene umiddelbart:
- 500.000 kvadratmeter tilgjengelig i fjell
- 1 million kvadratmeter tilgjengelig på flatmark (greenfield)
- Kan bygge ut med en kapasitet på 100 MW – eller et halvt dansk Apple-datasenter
- Kjøling ved å tappe vann fra basseng i fjellet gir teoretisk en rekordlav PUE ned mot 1,05
- Har allerede startet opp med en håndfull lokale kunder
- Lokale ringvirkninger i form av samarbeid med strømleverandører og IKT-virksomheter
Les denne: Strømrabatt på lagring – men ikke på datakraft
Selvbygg
En aldri så liten biltur på 600 meter inn i fjellet er de første serverne allerede i gang. Familiebedriften Naas kalksteinbrudd har drevet marmorgruvene på Nordmøre i tre generasjoner, og nå er det på trappene med en helt ny næring i form av datasenter.
Her er det egeninnsats som er mantraet, og daglig leder Lars Naas har selv designet et kjølesystem som utnytter egenskapene i fjellet. Hallene er dannet etter flere år med gruvedrift.
– I tillegg kan vi bruke maskinparken fra gruvedriften til å spesialdesigne haller etter behov, forklarer Lars.
Boremaskinene går fortsatt, parallelt med oppstart av datasentret. Dermed fortsetter kalksteinbruddet å levere marmor. En prøvesprengning 50 meter unna serverhallene gjorde verken IT-folk eller geologer bekymret, men i realiteten foregår bergverksdriften flere kilometer unna.
Kontrasten er ironisk:
Marmoren som hentes ut, blir malt opp og brukt til bleking av magasinpapir, mens gjenbruk av gruven handler om nettskyen og det såkalt papirløse samfunn...
Les gjerne: Lefdal kan bli Europas største datasenter
Kan det bli lønnsomt?
Ideen dukket opp for seks år siden. Lars Naas har sommerhus i skjærgården, på samme øy der teknolog og investor Haakon Bryhni fra Oslo også har et ferie-krypinn. De kom i prat, og det ser ut til å få store konsekvenser.
– Jeg har selv tidligere vært involvert i to datasentre i hovedstadsområdet og kjenner fagfeltet ganske bra. Naas-familien kan mye om infrastruktur som er relevant for denne bransjen, sier Bryhni til digi.no for å forklare hvorfor han tror på prosjektet han har puttet tid, kompetanse og penger i.
Bryhni står bak blant annet oppstartsbedriftene Trans Packet og Media Network Services med teknologi for høyhastighets nettverk i datasentre. Han også kjent fra selskapet Elliptic Labs som utvikler berøringsfri betjening av pc og smarttelefon ved hjelp av ultralyd.
En halv million kvadratmeter med fjellhaller står til rådighet. Og en hel million ute i dagen.
Målgruppen er både lokale virksomheter, større bedrifter og offentlig sektor. De går heller ikke av veien for å huse de største internasjonale aktørene som legger sine sentre fiks ferdig på flatmark i friluft.
– Hvor store arealer må dere fylle med servere for at dette skal bli butikk?
– Ikke stort, egentlig. Vi får det til å gå rundt allerede med det demosenteret vi har fått i gang så langt, sier Lars Naas.
En oversikt over virksomheter som har lagt sine digitale ressurser inn her, finner du i faktaboksen. I tillegg er det en håndfull som ikke vil røpe at de har sine data eller IT-tjenester akkurat her.
Les også: Investeringer i datasentre for 31 milliarder kroner
Ren mekanikk
Som flere andre nyetablerte datasentre med grønn profil, ligger Troll Housing utenfor allfarvei sett med hovedstadsøyne. Eide kommune er ikke verdens navle, selv om utsikten til Atlanterhavsveien fra toppen av fjellet er «breathtaking».
Så innsalgsargumentene er ikke kort vei til t-banen og kaffebarene. Derimot snakkes det høyere om høy sikkerhet kombinert med skreddersøm, siden datasenteret drives av en lokal entreprenør med erfaring fra konstruksjon, sikkerhet, kjøling, kraft og nettverk.
Gründerne peker også på at marmoren i fjellet er et ikke-ledende materiale og dermed fungerer som en isolator rundt datahallene. Og 250 meter med overfjell av bergarten eklogitt gjør at hverken EMP eller bombeangrep biter på datamaskinene.
De kanskje mest spennende nyvinningene i dette datasenteret er rent mekaniske:
Fjellets mange tunneler fra 85 til 550 meters høyde gir en pipe-effekt som trekker luft gjennom anlegget. Det gir nærmest selvgående luftkjøling med stor kapasitet uavhengig av utendørs temperatur.
Og et stykke over datahallene ligger et basseng inne i et tunnel-nivå. Her har Lars selv boret en tilførsel for å kunne la kjølevann på fem grader renne ned og ledes inn i server-rackene.
Metoden består av egen design på isvann-distrubusjon og kjølekomponenter fra APC og IBM. Troll Housing har fått økonomisk støtte fra Innovasjon Norge og Skattefunn-ordningen til å utvikle løsningene, som nå er satt i drift.
Selv vil ikke aktørene snakke så høyt om energieffektiviteten i dette, men bekrefter at anlegget kan få en PUE ned mot 1,05. Det betyr i så fall at kun fem prosent av strømmen brukes til pumper, kjøling og annet som ikke går på ren produksjon av dataressurser. I dag er en datasenteroperatør fornøyd med mellom 10 og 25 prosent.
Les også: Statnett åpner for utenlandsfiber, men tar ikke regningen selv
Ny fibersikkerhet
Forsyningslinjer for strøm går tvers over eiendommen, og det har gjort den delen av infrastrukturen en smule smidigere. Kortreist strøm, kalles det.
Fibertilgang kan være et kapittel for seg utenfor byene. Her skal et samarbeid med bredbåndsalliansen Riks.no gi de nødvendige ressurser med kapasitet og redundans.
De lokale kraftselskapene Neas og Istad i Riks.no-samarbeidet har lagt stor kapasitet inn i fjellet. I tillegg er Telenor på plass med redundant høyhastighets-tilkobling til sitt bedriftsnettverk Nordic Connect.
Hver bruker skal kunne ha tilgang til 10 gigabit-forbindelse.
Her står en nyvinning fra Trans Packet sentralt:
Hvis det oppstår et sambandsbrudd et sted i fiber-ringen, svitsjes en alternativ rute på et mikrosekund i stedet for flere sekunder, som med tradisjonell IP-basert teknologi.
Les gjerne: Snart kommer kineserne, og det skal vi være glade for
Sikrer seg avgiftskutt
Så var det den kommende el-avgiften. Den kuttes fra rundt 14 til under et halvt øre pr. kWh for å ligge på samme nivå som resten av Norden.
Et senter må ta ut 5 MW eller mer for å nyte godt av billig strøm. Bransjen håpet at det skulle være tilstrekkelig å bygge ut for 5 MW eller mer, slik at de kunne konkurrere med Finland og Danmark.
Nå kan det bli en forskjellsbehandling:
Norske sentre i etableringsfasen må betale full pris inntil de har blir så store at de passerer den magiske 5 MW-grensen.
Storspillere som Google og Apple bygger store sentre fra starten av, og kan dermed nyte godt av lav avgift fra første dag.
Her har familien Naas sikret seg med både senter i fjellet som bygges ut gradvis, og såkalt greenfield for eksterne utbyggere.
– Reduksjon av el-avgiften vil helt sikkert føre til at store internasjonale aktører etablerer seg i Norge og er i den forstand helt avgjørende. Dette er veldig positivt for oss, siden vi også har store områder utvendig, sier Lars Naas og legger ikke skjul på forventninger om å stille sterkt i denne konkurransen.
– Men på sikt bør en reduksjon i el-avgiften også gjelde datasenter ned mot 0,5 MW, slik Sverige legger opp til. Ellers vil det skape konkurransevridning og fordeler bare for de største aktørene, mener Naas.
Så du denne? Frykter at ny el-avgift vil skvise ut de små datasentrene
