Bredbåndsdekningen i Norge er så god at det er lett å glemme at det fortsatt er noen som ikke kan glede seg over tilbudet.
Et område med rundt 200 husstander i Åsene i Bergen har ikke engang ISDN. Her virker raske fastlinjer eller mobilt bredbånd som en fjern drøm.
Hetlebakkvegen ligger ifølge Telenor 6-7 kilometer unna nærmeste sentral, den såkalte DSLAM-boksen (Digital Subscriber Line Access Multiplexer) som knytter DSL-forbindelse til transportnettet.
- Da vi flyttet hit for ti år siden trodde jeg Telenor tullet med meg. Men jeg antok at noe ville skje, og hadde håp om at de senere ville oppgradere telefonsentralen, sier Arthur Rasmussen til digi.no.
«Noe» skjedde ikke, selvom han og andre beboere i området har engasjert seg både politisk og gjennom velforeningen.
Som et gammelt modem
I stedet må de ta til takke med langdistanseproduktet til Nextgentel, et tilbud områdets innbyggere opplever som «litt bedre enn et gammelt modem», kanskje på høyde med ISDN». Det samme tilbudet gir ifølge Telenor så dårlig opplevelse for kundene at de som selskap ikke ønsker å tilby dette.
Fjellene rundt området setter samtidig en effektiv stopper for mobilt bredbånd fra ICE eller Telenor, ifølge Rasmussen.
- En av de største frustrasjonene er når jeg ønsker å hjelpe en kunde over internett på kveldstid. Det har jeg ikke anledning til, sier Rasmussen, som er bedriftsrådgiver for CRM-løsninger i et konsulentselskap.
Han synes heller ikke det er særlig gøy når NRK eller TV 2 oppfordrer seerne å gå til nettsidene deres for å lese mer om en sak. Ifølge Rasmussen duger ikke internettlinjen hans til stort mer enn enkel e-post.
Koster en million
Hva er grunnen til at Telenor ikke dekker området med bredbånd? Informasjonssjef Per Arild Meling innrømmer at 200 husstander høres såpass mye ut at han tror det burde være økonomisk lønnsomt å gjøre noe.
- Vi har bygget ut bredbåndsdekning på områder med langt færre husstander enn det, sier Meling til digi.no.
På bakgrunn av vår henvendelse sier Telenor at de vil gjøre en ny vurdering av grunnlaget for å sette opp en DSLAM nærmere området.
- Å sette opp en DSLAM koster fort en million kroner, anslår informasjonssjefen.
Etter å ha sjekket tror Telenor likevel ikke at de vil gjøre noe i forhold til utbygging av fast bredbånd i området.
Spleiselag
Men de sier de ikke har tatt noen endelig beslutning, og stiller seg åpne for at innbyggerne kan ta kontakt med dem «etter det har gått noe tid».
Oppfordringen fra Telenor er at de som bor i området tar kontakt med kommunen. Kanskje kan det bli aktuelt med et spleiselag?
Regjeringen har i år satt av drøyt 100 millioner kroner for å sikre utbygging av bredbånd. Det er kommunaldepartementet som håndterer midlene, som er fordelt på alle fylkeskommuner unntatt Oslo og Akershus.
Mobilmastene oppgraderes
Telenor sier samtidig at mobildekningen i området utbedres.
- Når det gjelder mobil blir de to senderne i nærheten oppgradert. Blindheim får UMTS i oktober, mens Sætretunnelen blir oppgradert i november. Det betyr at de som har dekning fra disse vil kunne får 3G, sier Per Arild Meling.
Så spørs det hvor mye bedre mobilsignaler dette vil medføre for de som bor i Hetlebakkvegen.
PS. «Bredbånd» kan være så mangt. I rapporter fra myndighetene blir bredbånd oppfattet som minst 640 kilobit per sekund (kbit/s) inn og 128 kbit/s ut.
Etter denne målestokken har 99,9 prosent av befolkningen bredbånd, selv om de fleste vil være enige om at definisjonen er utdatert.
Les også:
- [21.09.2010] - Vi vil gi dere bredbånd
- [11.06.2010] Uhyrlig dyrt med bredbånd til alle
- [07.07.2009] Rådyrt å gjøre Norge ledende i bredbånd
