I Norge var det på det meste omtrent 6.000 operative telefonkiosker, etter at den første ble utplassert på Akershuskaia i Oslo i 1933.
Den står der ennå, men har for lengst mistet summetonen.
I Norge er det nå bare 100 stykker igjen av de klassiske røde boksene som i 1932 ble designet av bergenseren Georg Fredrik Fasting. Han var 29 år gammel og nyutdannet arkitekt da hans forslag ble valgt ut blant 92 andre. Utkastet fikk navnet «Riks», og juryen falt pladask:
«Utkastet viser en helt frapperende enkel løsning av oppgaven, så vel teknisk som estetisk sett vel gjennomarbeidet» het det i uttalelsen da vinneren ble kunngjort.
Så ikoniske ble telefonkioskene at det ble besluttet å verne 100 av de gjenværende da de ble faset ut på 2000-tallet. Resten ble brukt til andre ting – som minibibliotek – eller solgt til privatpersoner.
Den siste ble frakoblet i juli 2016, og står ennå på Majorstuen i Oslo. Uten summetone.
Du kan lese mer om norsk telehistorie på Telenorkulturarv.no.
Andre land, andre valg
Australia fikk sine første telefonkiosker i 1880-årene, og hadde på det meste over 30.000 stykker fordelt utover sitt enorme landområde.
Gjør telefonkiosker til IP-soner
Nå står omtrent 15.000 stykker igjen, men i stedet for å bli fratatt forbindelse, strøm og summetone – så vel som livets rett – har de fått nytt liv.
I august 2021 gikk nemlig Andrew Penn, sjefen for Telstra, ut og kunngjorde at telefonkioskene nå skulle bli gratis.
– Siden mobiltelefoner ble allemannseie, tenkte mange australiere kanskje ikke så mye på dem. Helt til det skjer en naturkatastrofe. Helt til du er i sårbare omstendigheter, hjemløs eller flykter fra vold i hjemmet, skrev han i kunngjøringen.
– Derfor bestemte jeg meg for at det er på tide å gjøre telefonkioskene gratis. For selv i smarttelefonens tidsalder spiller de en så kritisk rolle i samfunnet vårt, spesielt i tider med nød, og spesielt for de som trenger det.
Så sent som i 2020 ble det gjort 11 millioner oppringinger fra telefonkiosker i Australia, 230.000 av dem til nødetatene, så det er tydelig at behovet ennå var til stede.
Og tendensen er noenlunde stabil. I 2018 var tilsvarende tall henholdsvis 13 millioner og 200.000, men da fra omtrent 16.000 automater.
Digi tok en uformell test av wifi-forbindelsen i en telefonkiosk i Brisbane, og fant den helt OK. Det var ikke vanskelig å koble opp, ingen registrering eller konto var nødvendig, og vi fikk en nedlastingshastighet på rundt 12 megabits per sekund. Opp-hastigheten var på mer beskjedne 1 megabit per sekund, eller deromkring.
Vi kunne selvsagt ikke vite hvor mange andre vi delte forbindelsen med, men akkurat der og da fungerte dette fint.
Oppgraderes
Ikke er det slik at teknologien i dem stagnerer heller. I 2018 begynte man å oppgradere telefonautomatene til å også kunne tilby gratis wifi og USB-lading.
Og i 2020 lanserte Telstra en ny og mer avansert telefonautomat.
Australia er ikke unike på dette området heller. Allerede i 2012 skrev Digi.no om lignende tiltak i New York.
I Norge var en av årsakene til at telefonkioskene ble avskaffet at de var utsatt for omfattende hærverk. Vi har forsøkt å kontakte Telstra med spørsmål om det er et problem for dem, men har ikke fått svar på våre henvendelser.
Endret loven for å kunne gi danskene gratis wifi – men kun seks kommuner er med
