Etter å ha kommet gjennom sikkerhetskontroller og ned i kjelleretasjen som ligger 6 til 8 meter under overflaten, er de forskjellige systemene fordelt på flere store haller. Det er stille bortsett fra en bakgrunnsdur fra de kraftige kjøleanleggene.
- Her er det få som har tilgang, og selv de fleste av EDBs ansatte har aldri selv vært nede i datahallene, forteller avdelingsleder og ansvarlig for EDB-hallene, Helge Naper, til digi.no.
Til sammen er rommene på over ett mål. En nesten komplett kopi av sentralen på Skøyen står også i en fjellhall i Oslo-området. I tillegg har EDB også anlegg i Bergen og Trondheim. Til sammen er maskinhallene større enn en fotballbane.
Klikk her for å komme tilbake til hovedartikkelen.
EDB bruker en rekke forskjellige typer systemer til ulike oppgaver. Oppgavene kjøres på alt fra stormaskiner til Unix-maskiner og Intel-baserte blad- og rackservere.
Dimensjonene er overveldende – rekke på rekke av to meter høye skap er fylt med bladservere. digi.no fikk ikke lov til å ta bilde av alt. Blant annet fikk vi se flere maskiner som stod innelåst i egne metallbur.
Bare i kjelleren på Skøyen har EDB mellom 3000 og 4000 servere – fra de største stormaskinene til bladservere.
Klikk her for å komme tilbake til hovedartikkelen.
Sjefen i EDBs datahall er IBMs Z9 stormaskiner, en svart mastodont som fremdeles lever opp til navnet stormaskin. Det er disse maskinene som holder rede på hva som har gått inn og ut på hver enkelt konto. Her regnes det også ut hva som skal flyttes mellom de ulike bankene. Maskinen veier over et tonn og er to meter høy. Den kan bygge ut til å yte opp til 10.000 MIPS (test for antall millioner standard-transaksjoner i sekundet).
Gjennom disse stormaskinene passerer det pengesummer som tilsvarer omtrent et norsk statsbudsjett – hver eneste dag.
Klikk her for å komme tilbake til hovedartikkelen.
I tillegg til alle de forskjellige serversystemene, brukes mye av plassen i anlegget til store lagringsskap. Dette er skap der flere hundre harddisker er koblet sammen, styrt av spesielle kontrollsystemer. EDB bruker mye utstyr fra markedslederen på lagringssystemer, EMC. Diskene er speilet mot hverandre og mot kopiene som står andre steder i landet.
EDB har lagret mange terabyte med data på sine disksystemer.
Klikk her for å komme tilbake til hovedartikkelen.
Eldre transaksjonsdata som ikke er i bruk lagres på forskjellige tapesystemer. Slike hvite ”siloer”har en roterende robot i midten som henter og setter på plass taper på den runde, innvendige veggen. Hver av siloene, levert av StorageTec, rommer 6000 backup-taper.
Klikk her for å komme tilbake til hovedartikkelen.
EDB bruker også lineært monterte IBM taperoboter som henter og bringer taper fra veggene på hver side av roboten. Til sammen har EDB lagret over en petabyte med data på tape. Det er 1.000.000.000.000.000 byte, eller en million gigabyte.
Klikk her for å komme tilbake til hovedartikkelen.
Kritiske servere har batteri-backup for å kunne fortsette dersom strømmen går, men hos EDB er alt større. Inne på et eget batteri-rom, står det hylle på hylle med halvmeter høye batterier. Til sammen veier de over 100 tonn – det var bokstavlig talt en tung jobb da de ble skiftet i mars i år, forteller EDB.
Klikk her for å komme tilbake til hovedartikkelen.
Går strømmen, opprettholder batteriene driften inntil generatorene startes opp og kan ta over. EDB har fire store generatorer. Hvor mye strøm EDB bruker og generatorene gir er hemmelig – driftssentralene kjemper om kostandsnivået.
Klikk her for å komme tilbake til hovedartikkelen.
EDB bruker store mengder strøm for å drive maskinene sine og kjøleanlegget har dimensjoner litt utover det vanlige. Den hvite plastbøtten på høyre side av bilde gir en størrelsesindikator. Men varmen går ikke til spille – i stedet for et vanlig lufteanlegg gjenvinnes varmen.
- Ved å gjenbruke kjølestrømmen til maskinene, klarer vi å varme opp kontorlandskapene i de tre bygningene vi har på Skøyen selv på en kald vinterdag. Bare på dette sparer vi tre millioner kroner i året, anslår informasjonssjef Torgeir Kristiansen i EDB.
Klikk her for å komme tilbake til hovedartikkelen.
All IT-produksjon i EDB, inkludert produksjonsstedene i fjellhallen i Oslo, styres og overvåkes fra kontrollrommet i kjelleren på Skøyen. Rommet er bemannet 24 timer i døgnet, 365 dager året av mellom 6 og 15 personer, avhengig av tiden på døgnet.
I tillegg har EDB et kundesenter som hver uke mottar rundt 9000 henvendelser fra bankene om spørsmål, alt fra passord, minibanker og annet som har med IT-systemer.
Klikk her for å komme tilbake til hovedartikkelen.
De fleste bedrifter trenger ikke lete etter sine servere når noe skjer, men når du har 3000 til 4000 servere må du ha planlegge på en litt annen måte. EDB har et eget IT-system med presise kartkoordinatorer for hvert server-rom hvor hver server har en fysisk adresse. I tillegg er hvert skap i EDBs "databy" merket med et ”gatenavn”.
Klikk her for å komme tilbake til hovedartikkelen.
Kjellerhallene er sikret mot brann med gass-utstyr. Systemet skal utløses automatisk, men det kan også utløses manuelt med utløsningsknapper som står rundt på veggene i hele lokalet.
Klikk her for å komme tilbake til hovedartikkelen.
Helge Naper gir et illustrerende bilde på EDBs behov for fysisk plass og lagringsplass. For selv om systemenes fysiske størrelse krymper kraftig, har datamengdene i samfunnet eksplodert. Den blå trommelen er en såkalt Removable Pack, en harddisk-kassett fra 1980-tallet som kunne romme inntil 100 MB. Senere overtok faste harddisker (den store enheten bakerst på bordet). Enhetene fra Amdal veide over 30 kilo. Senere overtok de første moderne harddiskene med plass til 9 GB (sort enhet) før vi fikk dagens mer kompakte 3,5 tommers-disker.
Klikk her for å komme tilbake til hovedartikkelen.
