De dårlige tidene i oljeindustrien kan gi overskudd av folk med IT-kompetanse, og det kan dekke en del av underskuddet i andre deler av norsk arbeidsliv.
Slik svarer kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) på en interpellasjon om hva regjeringen vil gjøre for å sikre en økning av kapasiteten til norsk IKT-utdanning.
Analyser viser at mangelen kommer til å bli stor de neste 15 årene.
Les også: 30 millioner til IT-forskning
Strategi?
Saken var til behandling i Stortinget tirsdag, etter initiativ fra Marianne Aasen (Ap) i Utdanningskomiteen.
– Hvordan vil regjeringen jobbe videre strategisk med denne store utfordringen vi har i Norge, ville hun vite.
Kjernen i statsrådens holdning er at regjeringen ikke skal ha en strategi for å instruere universiteter og høyskoler.
– Det er institusjonene som har ansvar for å dimensjonere studietilbud i tråd med regionale og nasjonale behov, samt deres egen profil, prioriteringer og ressurser, sier Røe Isaksen.
Han forutsetter at de samarbeider aktivt med bransjen og arbeidslivet for å finne den miksen av kapasitet og studietilbud som samfunnet trenger.
– Utdanningsstedene bør være rustet til å øke opptaket hvis arbeidslivet etterspør en slik kompetanse, sier statsråden.
Andre ting IT-bransjen venter på: Han har en hodepine
Flere ferdig fortere
Samordnet opptak viser en økning i søkere med IKT og matematikk som førstevalg.
2015-tallene viser økning på 17,5 pst.
– I tall snakker vi om 3473 førstevalgssøkere til IKT. Dette gir universiteter og høyskoler mulighet til å øke opptakene i samsvar med tilrådingene i Damvad-rapporten, mener ministeren.
Med 2,2 søkere pr. studieplass i IT, blir det økt konkurranse om studieplasser.
– Det bidrar til høyere inntaksnivå og dermed mulighet for at flere fullfører raskere, sier han.
Hva med sommerjobb?
I tillegg må de som etterspør IKT-kompetanse ta egne initiativ for å rekruttere.
– Jeg vil oppfordre miljøene til å påvirke studentene for rekruttering. Kanskje traineer og sommerjobber kan være aktuelle virkemidler, mener Røe Isaksen.
Og endringer i samfunnet kan dekke deler av etterspørselen, mener Røe Isaksen og sikter til nedgangen i oljesektoren.
– Fagpersoner som tidligere søkte seg til oljenæringen, kan nå i større grad enn tidligere vende seg mot IKT-relaterte arbeidsoppgaver i andre deler av arbeidslivet. Dette kan, midt i alt det negative med det, også ha en positiv side. Det kan gi grobunn for ny innovasjon, omstilling og bidra til å skape nye arbeidsplasser i Norge, mener kunnskapsministeren.
Skal skaffe eksperter
Likevel kommer han med signaler om at regjeringen ikke kommer til å holde fingrene helt unna fatet.
I sin første rapport peker Produktivitetskommisjonen på noen forutsetninger for at Norge skal ha et konkurransedyktig næringsliv internasjonalt i årene fremover: Det krever en arbeidsstyrke med relevant kompetanse til å utvikle stadig mer innovative og effektive produksjonsprosesser.
– Derfor vil regjeringen legge til rette for at vi får flere eksperter innen IKT, samt personer med tverrfaglig kompetanse, sier kunnskapsministeren.
Her varsler han at dette blir tema i en egen melding om IKT-politikken, som moderniseringsministeren skal legge frem for Stortinget neste år.
Les også: En ny digital agenda for Norge
