Kvantedatamaskiner er ennå et noe eksotisk segment innen datateknologi, men stadig flere selskaper trekkes mot det gryende fenomenet. Nå har en ny, stor aktør entret arenaen med brask og bram.
Honeywell, som er et ledende selskap innen blant annet avanserte kontrollsystemer for industrien, har nå kunngjort at de har bygget det de kaller verdens kraftigste kvantedatamaskin.
Langt foran konkurrentene
Den nye maskinen skal ifølge selskapet være dobbelt så kraftig som de nærmeste konkurrentene, og skal formelt avdukes innen midten av inneværende år.
Honeywell skal gjøre maskinen sin tilgjengelig for organisasjoner på flere ulike måter, og selskapet har allerede inngått et partnerskap med Microsoft om å tilby teknologien som en del av Azure Quantum-plattformen.
Kvantedatamaskiner oppgir som regel ytelse i såkalte «qbits», som er navnet på informasjonsenhetene, men Honeywell opererer med det mer dekkende begrepet «kvantevolum» – et begrep som først ble tatt i bruk av IBM, en annen viktig aktør på feltet.
Kvantevolum, eller «quantum volume» på originalspråket, er et ytelsesmål som blant annet tar i betraktning faktorer som feil i målingene av kvantetilstandene – som er en stor utfordring med teknologien, samt forstyrrelser og hvor godt informasjonsenhetene fungerer sammen.
Kvantetilstander
Kvantevolum kalkuleres gjennom en rekke kompliserte, statistiske tester, og volumet til denne nye maskinen fra Honeywell skal ligge på 64, som altså er rundt det dobbelte av hva som er oppnådd hittil.
En detaljert, teknisk gjennomgang av arkitekturen i Honywells nye kvantedatamaskin kan du finne i dette dokumentet.
Generelt fungerer teknologien i korte trekk ved å utnytte to kvantefysiske fenomener kalt superposisjon og kvantesammenfiltring. Førstnevnte innebærer at en informasjonsenhet kan inneha to verdier på samme tid, i motsetning til den vanlige datateknologien som opererer med én av to verdier av gangen, altså 1 eller 0.
Kvantesammenfiltring betyr at qubit som befinner seg i en superposisjon kan påvirke hverandre, altså at tilstanden til én qubit avhenger av tilstanden til den andre. Disse fenomenene legger til rette for langt mer sofistikerte brytere enn dagens binære løsning, noe som igjen innebærer at langt mer avanserte oppgaver kan løses på mye kortere tid enn dagens løsninger.
