I mars i år rapporterte digi.no at selskapet Honeywell, som spesialiserer seg innen blant annet avanserte kontrollsystemer for industrien, hevder å ha utviklet verdens kraftigste kvantedatamaskin. Nå kunngjør Honeywell at maskinen er ferdig og klar for bruk.
Maskinen har fått navnet System Model H1 og skal nå levere dobbelt så høy ytelse som forrige gang vi hørte om maskinen – et såkalt «kvantevolum» på 128, opp fra 64 i mars.
Samarbeider med Microsoft
Bedrifter og andre aktører kan benytte seg av teknologien via en nettskybasert API. Interessenter kan ta kontakt med selskapet direkte, og mer informasjon om dette finner man på produktsiden. Ifølge Honeywell er DHL, Merck og Accenture blant selskapene som allerede har tilgang til systemet.
Selskapet har også inngått et partnerskap med Microsoft om å tilby teknologien som en del av Azure Quantum-plattformen.
Kvantedatamaskiner oppgir som regel ytelse i såkalte «qbits», som er navnet på informasjonsenhetene, men Honeywell opererer med det mer dekkende begrepet «kvantevolum» – et begrep som først ble tatt i bruk av IBM, en annen viktig aktør på feltet.
Kvantevolum, eller «quantum volume» på originalspråket, er et ytelsesmål som blant annet tar i betraktning faktorer som feil i målingene av kvantetilstandene – som er en stor utfordring med teknologien, samt forstyrrelser og hvor godt informasjonsenhetene fungerer sammen.
IBM vil fremskynde kvantesikker kryptering
Avanserte tester
Honeywell sier at deres system lar enhver informasjonsenhet – qbit – samhandle direkte med en hvilken som helst annen qbit, noe de kaller «full connectivity». Dette legger ifølge selskapet til rette for langt mer avanserte kretser og algoritmer.
Kvantevolum kalkuleres gjennom en rekke kompliserte, statistiske tester, og de seneste testene – som altså endte med et resultat på 128 – fant sted i slutten av september.
Mer teknisk informasjon om System Model H1-maskinen finner du på denne siden.
Generelt fungerer kvanteteknologien ved å utnytte to kvantefysiske fenomener kalt superposisjon og kvantesammenfiltring. Førstnevnte innebærer at en informasjonsenhet kan inneha to verdier på samme tid, i motsetning til den vanlige datateknologien som opererer med én av to verdier av gangen, altså 1 eller 0.
Kvantesammenfiltring betyr at qbit som befinner seg i en superposisjon kan påvirke hverandre, altså at tilstanden til én qbit avhenger av tilstanden til den andre. Disse fenomenene legger til rette for langt mer sofistikerte brytere enn dagens binære løsning, noe som igjen innebærer at langt mer avanserte oppgaver kan løses på mye kortere tid enn dagens løsninger.
Forskere har for første gang lagd en superleder som fungerer ved romtemperatur
