Datatilsynet har lenge uttrykt bekymring for forbrukeres manglende vern på nettet.
Spesielt fart i debatten ble det da den 13 år gamle jenta, som opptrådte naken for to gutter via sitt webkamera, fikk ufrivillig publisert bildene på nettet.
Jenta gikk til sivilt søksmål mot guttene som endte i rettsforlik, der guttene må betale jenta 60.000 kroner.
Ordningen med hjelpelinje er et forsøk som skal gå over to år. Dersom det blir vellykket vil det kunne bli en permanent ordning. Datatilsynet laget tidligere i år en utredning på oppdrag fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet om en slik hjelpelinje.
Tallet på dem som blir utsatt for krenkende opplysninger vil bare øke, frykter Datatilsynet.
Nettmobbing foregår blant annet ved at det blir publisert uønskede bilder eller filmer. Det blir opprettet hatgrupper eller nettsider mot enkeltpersoner som blir utsatt for sjikanerende eller truende kommentarer over nettet.
Noen yrkesgrupper, som for eksempel lærere, er spesielt utsatt for denne type trakassering.
Datatilsynet peker på i sin utredning at det per i dag er høy terskel for å få hjelp til slike problemstillinger, og at berørte har få å rådføre seg med.
Når æreskrenkinger i tillegg er tatt ut at straffeloven, vil det i mange tilfeller ikke være mulig å melde fra om nettkrenkelser til politiet. Å ta saken opp i en domstol vil for folk flest være for tid- og pengekrevende.
I revidert nasjonalbudsjett foreslås det en bevilgning på 5,1 millioner kroner fordelt på tre prosjekter i Datatilsynets regi. Forslaget til hjelpelinje er ett av disse prosjektene.
