Den 25. august 1991 publiserte den daværende studenten Linus Benedict Torvalds en kunngjøring som i ettertiden har satt enorme spor etter seg. Dette skjedde i nyhetsgruppen comp.os.minix, som tidlige internettbrukere stort sett benyttet til å diskutere det Unix-lignende operativsystemet Minix.
I kunngjøringen skrev Torvalds at han siden april samme år hadde jobbet med et fritt operativsystem for 386-baserte AT-kloner, altså IBM-kompatible pc-er.
– Bare en hobby. Det vil ikke bli stort og profesjonelt som GNU, skrev Torvalds for 25 år siden.
Dette utgjorde den offisielle starten på Linux, et programvareprodukt som i ettertid har blitt langt mer kjent enn det betydelig eldre GNU-prosjektet, som Torvalds viste til i kunngjøringen. Dette til tross for at Linux, som egentlig bare er en operativsystemkjerne, og operativsystemverktøyene til GNU, gjerne kombineres for å danne et GNU/Linux-operativsystem.
Dette er grunnlaget for distribusjoner som Ubuntu, Suse og Red Hat Enterprise Linux. Linux-kjernen alene er ikke nok.
Det som skjedde i de neste 15 årene, er oppsummert i denne artikkelen.
Enorm vekst
Siden da har Linux-baserte operativsystemer gått fra å være mye brukt, til å bli dominerende. Selv om mange tenker på «Linux» som et alternativt operativsystem for pc-er – slik det var fra starten av, er dette kanskje det av de aktuelle områdene hvor Linux-baserte operativsystemer har gjort seg minst gjeldende.
Linux-baserte operativsystemer brukes alt fra knøttedatamaskiner som Raspberry Pie til superdatamaskiner. Svært mye av teknologien som danner grunnlaget for internett.
Ifølge en pressemelding som Suse kom med i dag, er det Linux-baserte operativsystemer bak mer enn 95 prosent av de 1 million største nettstedene i verden.
Men også i hjemmet er det mange som har Linux-baserte enheter. For eksempel er operativsystemet i bredbåndsrutere ofte Linux-basert.
Likevel det nok Android som i størst grad har bidratt til å øke bruken av Linux-kjernen, ikke minst de fem siste årene. I 2011 var det blitt solgt drøyt 130 millioner Android-baserte enheter. I september i fjor kunngjorde Google at det fantes 1,4 milliarder Android-enheter som ble brukt minst en gang i måneden.
Bare i forrige kvartal ble det ifølge Gartner solgt nesten 300 millioner nye Android-smartmobiler. I tillegg kommer en rekke andre typer enheter, inkludert nettbrett, smartklokker og tv-er.
- Les også: Ber Linux-pappa dempe seg
Profesjonelt prosjekt
Det opprinnelige hobbyprosjektet til Torvalds er i dag alt annet enn et hobbyprosjekt. Ifølge Linux.com fortalte Torvalds i går at Linux-kjernen nå støtter mer enn 80 ulike arkitekturer. Mer enn 5000 utviklere fra rundt 500 ulike selskaper har de siste 15 månedene bidratt til å videreutvikle kjernen, som nå består av 22 millioner kodelinjer. I gjennomsnitt legges det til 4600 kodelinjer hver dag.
– Åpen kildekode er ikke lenger bare for teknologi-geeker som var ute etter et fritt alternativ til proprietær programvare. I stedet har åpen kildekode blitt bredt akseptert av virksomheter som en sikker og kostnadseffektiv måte til å møte teknologikravene i den digitale alderen, sier Matthew Lee, regionssjef for Suse Africa, i en pressemelding.
Torvalds selv er i dag ansatt i The Linux Foundation. Selv om han ikke i særlig grad bidrar med ny kode til Linux-kjernen lenger, har han fortsatt det siste ordet når det gjelder hvilken ny kode som skal inkluderes i kjernen.
