– Det vil være umulig for meg å gi den type garantier, for jeg har naturlig nok ikke oversikten selv over alle de ulike systemene som finnes i helsetjenesten. Dette er et ansvar som ligger til det enkelte sykehus og deres databehandlere, sier Bent Høie (H) til NTB.
Spørsmålet er nok en gang på dagsorden etter at NRK denne uka meldte at Helse sør-øst i det stille har stengt tilganger IT-arbeidere i Israel har hatt til sensitive pasientdata. Det viste seg at to underleverandører var gitt tilgang i strid med reglene. I vår ble det kjent at IT-arbeidere fra Bulgaria, India og Malaysia hadde urettmessig adgang til pasientjournaler. Det førte til at flere sykehustopper måtte gå og at arbeidet med å sette ut IT-driften ble midlertidig stoppet.
SVs Nicholas Wilkinson tok saken opp i Stortinget onsdag og ville vite om Høie kan garantere at ikke uvedkommende har tilgang til sensitive opplysninger, uten å få et klart svar.
Høie understreker at han ikke har kjennskap til at pasientsensitiv informasjon har kommet på avveie. Han viser også til granskingen av saken i vår, der det heter at det er lite sannsynlig at pasientinformasjon er kommet på avveie.
– Har ikke kontroll
Wilkinson er svært lite fornøyd med Høies håndtering.
– Det er tydelig at statsråden ikke har kontroll. Vi krever å få vite hvor i verden det sitter folk som har tilgang på våre pasientopplysninger, sier han til NTB.
Han vil at Høie skal komme til Stortinget med en redegjørelse i saken, og påpeker at dette handler om tilliten til det norske helsevesenet.
Det mener også Senterpartiets helsepolitiker Kjersti Toppe:
– Folk forventer at det du forteller på et legekontor, forblir der, sier hun.
– At det ikke har skjedd lekkasjer er et ikke-argument. Så lenge det er en mulighet for det, er det alvorlig, fortsetter hun.
– Departementets ansvar
Toppe anklager helseministeren for ikke å forstå alvoret i saken. Hun sammenligner med en skandale i Sverige, der det viste seg at sensitive opplysninger fra Transportstyrelsen kan ha lekket ut. Det førte til stor politisk oppvask.
– Han har sagt at Helsedepartementet ikke har et selvstendig ansvar for å vurdere risikoen ved slike prosjekter. Det mener jeg det har, sier hun.
Høie sier seg enig i at systemene for å håndtere pasientinformasjon ikke er gode nok. Derfor har han blant annet bedt Direktoratet for ehelse om å lage anbefalinger når det gjelder underleverandørers tilgang til helsetjenestenes systemer.
– Det er ikke mulig å drive en moderne helsetjeneste verken i Norge eller noe annet land, uten at en har underleverandører av medisinsk teknisk utstyr som må ha tilgang for å drive vedlikehold. Da vil sykehusene stoppe opp. Det som er viktig, er at tilgangen skjer på en god, kontrollert måte og at man vet hvem som har tilgang, påpeker han.
